Absurd eksistensialisme
Herlig vås, mener vår anmelder.
REVYKABARETEN KNAKK - STUDENTERSAMFUNDETS INTERNE TEATER – KLUBBEN – 24.09.08
Det skal ikke være enkelt, dette livet, i allefall ikke i følge Khams tekster, som denne revykabareten er basert på. I to akter serveres mer eller mindre sammenhengende scener der den ene er mer absurd enn den andre. KNAKK er basert på 23 tekster fra 1920- og 30-tallet av den russiske forfatteren, som kun var interessert i nonsens som ikke hadde noen praktisk betydning.
De ni skuespilleren, inkludert en liten jente på rundt ti år, gir oss det man kan kalle en harselerende og ironisk tilnærming til det som omgir en. Hva kan vi egentlig forstå? Ikke så mye, om en lar seg forføre av SITs tolkninger av den 70 år gamle nonsensen.
Her står avsindigheter, undring, agurker og vås sentralt, men det er herlig vås. Litt som i den absurde humoren som ble så populær på NRK på 1990-tallet, overlapper den ene avsindigheten den andre. En skal være ekstremt stram i snippen om en ikke ler av alt fra «svestefar»: begrepet som får en til å huske på hvor farlig det er å svelge stein, til synet av en død kasserer som selger agurker til politiet med en sigarett i munnviken.
Et av forestillingens høydepunkt er den lille jenta med vinger og tryllestav. Hun leser opp den ene forferdeligheten etter den andre, om små hunder med knekte ben og barn som blir slått, og avløser med hjertelige glis. Også en av de to mannlige hovedkarakterene har et interessant møte med sin lege, som gir han en «forskerpille» og sier at han nå skal dø. En vet aldri hva som venter en i KNAKK, og en blir stadig sittende å måpe.
Gudmund Bolstad Skjærs komposisjoner binder scenene og de to aktene sammen, og gir en ekstra dimensjon til den absurde stemningen. Den Tom Waits-inspirerte «barne-tv-musikken» driver avgårde på utsøkt vis. Pausemusikken, bestående av et ekstremt ustemt klavikord som spiller «sirkus-musikk» er et av de mange gode musikalske innslagene.
Alt i alt en forunderlig og merkelig forestilling fra Studentersamfundets Interne Teater. Er en glad i galskap og absurditeter kommer en definitivt til å hygge seg på KNAKK, et stykke som overhode ikke forteller noe om den virkelig verden, for den lar seg ikke forklare.
