Arkitektstudenter utvikler et grønnere Trondheim

Trondheim kommune lager nye strategiplaner for hvordan Trondheim skal se ut i 2050, og i prosessen har de bedt arkitektstudentene ved NTNU om å komme med forlag. Det har utviklet seg til å bli høstkurset for tredjeklasse på by- og tettstedsforming ved Fakultet for arkitektur og billedkunst. Studentene har utviklet grovskisser som ble utstilt på Trondheim bibliotek, og utover høsten skal forslagene videreutvikles.

–Vi ønsker å være mer visjonære når vi har muligheten. Det er enklere for oss å ha et litt løsere grep enn de kan ha i kommunen, sier arkitektstudent Mariann Stensaas.

Hun har jobbet med et prosjekt om et forslag til hvordan flere småsentra kan utvikle seg rundt midtbyen, hovedsakelig på Lade, Ranheim og Heimdal.

T-bane i Trondheim

I tillegg ser gruppen for seg et t-banenett som kan knytte de nye bydelene sammen. Vi har valgt å fokusere på fortetting av bysentra og bedre kollektivtransport, sier Stensaas. Gruppene har fått utdelt forskjellige strategimål og har selv fått definere hva som er bærekraftig utvikling for byen innenfor målene.

Stensaas og de seks andre elevene som har samarbeidet om prosjektet satser på utvikling av bydelsentra som skal virke avlastende for midtbyen. Meningen er at det skal utvikles et godt tilbud med hverdagstilbud som skole, kulturtilbud og kafeer uten at det konkurrerer med midtbyen.

Fjorden som identitet

Andre grupper har løst spørsmålet om framtidens byutvikling annerledes. Flere har valgt å fokusere på konseptet «Fjordbyen Trondheim» og hvorfor det er viktig å satse på fjorden og elvas kvaliteter i byplanleggingen. En av dem var gruppa til Andrea Reinland Sæther.

– Elva blir enten sett på som en barriere, eller så brukes den kun til rekreasjon. Tidligere ble den brukt til for eksempel transport og handel. Med prosjektet ønsker vi å sette fokus på hvordan den fortsatt kan brukes til å knytte bysentrene sammen, sier Sæther.

Forslaget om elvesentra handler om å bygge flere bysentra rundt elva, slik det er blitt gjort rundt Øya og Midtbyen, og fokusere bebyggelse rundt Nidelva til fordel for veiene.

– Å utvikle nye bydelssentra skaper også ny identitet i de forskjellige bydelene, sier Sæther.

Lokal og selvforsynt by

Prosjektleder Birgitte Kahrs ved byplankontoret i Trondheim kommune legger vekt på viktigheten av vern i bymarka. Spesielt gjelder det de store kornarealene som ligger utenfor bysenteret.

– Dyrket mark er veldig viktig å ta vare på fordi det er vanskelig å nydyrke når det først er bygget på, sier Kahrs.

Trondheim er Norges tredje største by og har et kornareal på 19 prosent.

– Dette er spesielt med Trondheim, kornarealet rundt tettbebyggelsen er er vanvittig stort, sier Kahrs. Arkitektstudent Alice Lødemel Sandbergs gruppe har jobbet med et forslag om utviklingen av bymarka og nye jordbruksmetoder.

– Et av målene er mer bevissthet rundt det lokale. Vi ser på måter for hvordan Trondheim i større grad kan forsørge seg selv med matproduksjon i framtiden, sier Sandberg.

For å bli helt selvforsynte mener gruppen det er nødvendig å tenke nytt rundt matproduksjon.

– Vi ser også på sjøen. Der kan vi ha fisk eller blåskjelloppdrett. Det er også mulig å benytte seg av tang- og tareproduksjon, sier hun.

Redaksjonell merknad: Amund Rolfsen og Mariann Stensaas har tidligere bidratt til Under Dusken, men har ingen tilknytning til journalist eller fotograf.