
Arver kollektiv likegyldighet
KOMMENTAR: Det er ikke til å stikke under stol at interessen for Samfundsmøtene har vært laber.
Få møter opp, og engasjementet ser i stor grad ut til å komme fra gjengangerne som trofast møter opp hver lørdag, og ikke medlemsmassens majoritet.Påtroppende Samfundet-leder Larssen har en krevende oppgave foran seg – hvordan skal han snu opp ned på passiviteten som har preget Stundersamfundet i lengre tid? Larssen framsto som handlekraftig og uredd da han sa han ville gjøre medlemskortet til mer enn et rabattkort for billig fyll, men foreløpig mangler det forslag som viser at lovnandene fra ledervalget er annet enn tomme ord og ønsketenking. Det er fortsatt likegyldighet som råder i studentmassene.
På 70-tallet var engasjement på Studentersamfundet nærmest synonymt med politisk aktivitet, og man hadde perioder preget av radikale fronter og høyrevendte vinder. Samfundet hadde en mening om det meste, farget av de politiske holdningene til styret. I dag er situasjonen en ganske annen. Studentpolitikken er nærmest usynlig, og studenter fl est later til å tvile på sitt engasjement. Likegyldigheten er alt annet enn unik for Samfundet.
Heldigvis har vi ildsjeler som benytter seg av Samfundsmøtenes politiske hjørne til å komme med forslag til resolusjoner og annen politisk aktivitet. På tross av at de tidvis blir møtt med utålmodige sukk fra Storsalen, fra studenter som er mer opptatt av å rekke neste buss hjem, ta seg en pils eller få de beste plassene på konserten, holder «kverulantene» forsatt stand.
«Det kan vise seg at politisk nøytalitet er en vanskelig vei å gå for å skape den aktiviteten og handlingen som savnes.»
Jeg ønsker ikke at 70-tallet skal få en ny renessanse i studentpolitikken, men snarere at det kan være en god idé å se tilbake på hva som fra et historisk perspektiv har fungert. Det kan vise seg at politisk nøytalitet er en vanskelig vei å gå for å skape den aktiviteten og handlingen som savnes. Det er ikke umulig, men om det utelukkende fattes vedtak om saker som alle kan si seg enige i, er det vanskelig å se at nok en resolusjon fra Samfundet vil utgjøre en forskjell.
Forhåpentligvis var det faktum at årets ledervalg bød på fem forhåndspåmeldte deltakere, hvor fl ertallet ønsket å gjøre noe med Samfundsmøtene, et tegn på at vi går engasjerende tider i møte. Så får vi tro og håpe at det er lenge til fjorårets valgsituasjon, med kanditater som trekker seg og ekstraordinært møte, gjentar seg