
Av jord er de kommet, til jord blir de ikke
Duppedittene våre får kortere levetid, og blir vanskeligere å reparere. Det skaper mye elektronisk avfall. Hvorfor har det blitt slik?
Nettsiden ifixit.com publiserer gratis reparasjonsguider. Kommunikasjonssjef Miroslav Djuric for nettstedet konstaterer at det i dagens marked er normalt med varer som har en begrenset varighet. Han er ikke av oppfatningen at produsentene gjør det med overlegg.
– Vi tror ikke de fleste selskapene med vilje lager produkter som er dårlige, men det kan være et strategisk grep å lage ting som har kort levetid. Hva ville skjedd om eksempelvis Samsung begynte å lage telefoner som varte i ti, kanskje femten år? De ville kanskje solgt dem til en høyere pris, men langt færre ville også blitt kjøpt, sier han.
Han påpeker at en produktkvalitet som sikrer at kundene kommer tilbake jevnlig for å kjøpe nytt, er et stort miljøproblem.
– Uavhengig av om planlagt levetid er en god forretningsstrategi eller ei, bidrar det til utfordringen med EE-avfall (elektrisk og elektronisk søppel, red. anm.) som er skadelig for de som utsettes for det og miljøet, sier han.
Deler holder ikke mål
Ved firmaet Iphonerep i Trondheim skifter de deler på smarttelefoner og annen småelektronikk. Reparatørene deres må stadig holde seg oppdatert på hvordan de skal fikse den nyeste teknologien.
– For hver nye modell som kommer ut, blir det litt mer tungvint å reparere, men man blir vant til det, sier daglig leder Baard Lindvaag ved Iphonerep.
Han viser til at den opprinnelige garantien opphører så fort en reparatør har åpnet elektronikken, men at de har en egen garanti på den utførte reparasjonen.
– Enkelte produsenter krever at kun sertifisert personell skal kunne utføre reparasjoner. Problemet er bare at disse ikke finnes. Det som må repareres sendes eksempelvis til et firma i Oslo som undersøker om en skade er selvpåført eller er en garantisak. Har kunden garantien på sin side, får vedkommende en tilsvarende telefon. Den ødelagte sendes til Kina i en container, sier han.
Han påpeker at selv om det til stadighet kommer nye mobiltelefoner på markedet, så er det ikke alltid at de er bedre.
– Noen modeller har deler som rett og slett ikke holder. Det reklameres for sterkere skjermglass, men det er ikke alltid det er tilfellet. Ta for eksempel en av de nyeste modellene til Samsung. Produsenten hevder at skjermen tåler mye, men de siste ukene har vi fått mellom ti og tjue forespørsler om reparasjon kun på denne ene modellen, sier han.
Samsungs kommunikasjonsavdeling sier på sin side: «Samsung kan ikke uttale seg om enkelttilfeller, men alle produkter, inklusive GS4 Active, som leveres til Samsung Services undersøkes individuelt for å fastslå hvordan skaden har oppstått».
– Følger klesbransjens utskiftningstakt
Førsteamanuensis Jon Raundalen ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU mener at vi er har blitt avhengige av de nye medieteknologiene, og ikke tenker på de materielle sidene ved dem.
– Vi har blitt så avhengige, og det kan være knyttet til sosiale medier og bruken vår. Vi skal være tilgjengelige hele tiden, og det er en utvikling som har gjort at det er bortimot umulig å stoppe opp. Du kan ikke be folk om å slutte å lese avisen på Ipaden eller bruke epost, sier han.
Vi har vendt oss til at medieteknologien ikke varer.
– Det har skjedd en utvikling hvor elektronikken har blitt stadig mindre, og hvor enkelte produsenter har introdusert klesbransjens motebaserte utskiftningstakt. Det har kjørt oss inn i en rundgang hvor vi har blitt vant til at teknodingsene våre har en svært kort varighet, sier han.
Han påpeker at årsaken til at det har blitt slik er sammensatt.
– Det har alltid kommet nye teknologier på markedet, men det nye er at utskiftningstempoet har økt ekstremt de siste årene. Ikke bare er en telefon ugjenkjennelig fra hva den var for 25 år siden, men nå skifter gjennomsnittsnordmannen ut telefonen hver eneste år, sier han.
Reparasjon som alternativ
Nettstedet ifixit.com har base i California i USA. Siden er et globalt fellesskap hvor målet er å formidle gratis instruksjoner for hvordan man reparerer ulik elektronikk.
– Det plaget oss at de fleste produktene manglet reparasjonsinstruksjoner. Vi mener det skal være enkelt for folk å lære hvordan de fikser ting. Så vi laget noen veiledninger så fort vi fikk sjansen, og publiserte dem på nettet. Instruksjonene lot folk reparere datamaskiner som de ikke hadde vært i stand til å fikse selv, sier de.
Soules og Wiens mener det er mange fordeler ved å reparere selv.
– Man sparer penger, redder Macen fra å havne på søppeldynga, og man har gjort det helt selv, sier de.
Kommunikajonssjef Djuric kan vise til at arbeidet deres utgjør en forskjell.
– Millioner av folk fikser sine dingser ved hjelp av våre guider hver måned. Det er fine tall, men det er imidlertid syv milliarder mennesker i verden, og over to milliarder telefoner ble produsert kun i fjor. Vi har en innvirkning, men ikke nok, så vi vil fortsette å arbeide inntil all elektronikk kommer med en reparasjonsmanual, og reservedeler blir lett tilgjengelige, sier han.
Åpnet forretning i Trondheim
Daglig leder Lindvaag ved Iphonerep mener at selv om mange velger å få reparert teknologien, er man avhengig av at folk anskaffer seg nytt.
– Man vil alltid ha en andel innovatører som alltid skal ha de nyeste telefonene uansett hvor mye reparasjon vi kan tilby. Slik vil det også være i et marked, sier han.
Han er mer skeptisk til at folk selv skal reparere tingene sine, men kan vise til at interessen for å fikse smartelefoner har økt her til lands.
– Telefonene har blitt stadig dyrere, og vi ser at flere kommer innom for å reparere den gamle telefonen framfor å kjøpe en ny. I tillegg er det gunstig for miljøet, sier han.
Siden oppstarten i Trondheim for fire år siden, har de åpnet forretninger i både Oslo, Sarpsborg og Lillestrøm. Resultatet deres fra 2013 viser at mye elektronikk, som potensielt sett kunne havnet i søpla, ble fikset.
– I fjor reparerte vi rundt 4 000 enheter, sier han.
Blir et nytt fagfelt
Ved Institutt for kunst- og medievitenskap på NTNU har Raundalen og hans kollega Nina Lager Vestberg begynt å legge grunnlaget for et nytt felt innen medievitenskapen, medieøkologi. Her fokuseres det på de materielt miljømessige konsekvensene ved mediene.
– Det har ikke blitt et eget felt innen medievitenskapen ennå, og folk sitter på hver sin tue og jobber med det, men vi legger til rette for at det skal bli et fagfelt ved å trekke folk og interesser sammen, sier han.
Arbeidet har resultert i en bok, og på nasjonalt plan har feltet blitt mer sentralt.
– I løpet av høsten kommer vi ut med en bok hvor vi har samlet bidrag fra flere som jobber med disse temaene. Og medieforskerkonferansen i oktober kommer til å ha medieøkologi som et sentralt tema, sier han.
Må ha et alternativ
Raundalen mener vi har få valgmuligheter.
– Hvis det produseres telefoner og datamaskiner som lett kan repareres og varer lengre, så har forbrukeren et valg. Det må være en infrastruktur som muliggjør det, men det er enorme markedskrefter som kjemper imot, sier han.
Han påpeker at vi alle til syvende og sist er avhengige av teknologien.
– Jeg står midt oppi dette med en hevet pekefinger. Men samtidig må jeg, som alle andre, ha en mobiltelefon. Hadde jeg hatt et valg, ville jeg gått for en som var mer miljøvennlig. Og kunne jeg lagt noen tusenlapper ekstra i potten for å kjøpe mer bærekrafrig teknologi, skulle jeg gjerne gjort det, sier han.