Bedrer forholdene for nynorskbrukerne
«Indusert strøm» blir til «inkveikt strøm» når Studentmållaget i Nidaros (SmiN) gir ut Realfagsordlista.
SPRÅK
– Nå kan det ikke være flere unnskyldninger igjen for at studenter på Gløshaugen skal få eksamenstekster på sjanseløs nynorsk, sier leder Jens Morten Nilsen.
I Realfagsordlista finner man «norske avløysarar for framandord som vert nytta innanfor realfaga». I ordlista har de rundt 450 oppslagsord som er hentet fra de innledende kursene i matematikk, fysikk og ingeniørvitenskap ved NTNU.
– Vi ønsker å gjøre det lettere for nynorskbrukere. Vi møter argumenter som: «nynorsk er fint i dikt, men hvorfor skal vi bruke det på skolen?» Nynorsken er selvfølgelig like god på tekniske fagfelt som i kunsten, og dette vil vi legge til rette for, forklarer Nilsen.
Nitti års arbeid
Allerede på det første lagsmøtet i 1916 diskuterte man nynorskens muligheter innenfor fagterminologi. Grunnen til at det har tatt nesten et århundre å ferdigstille ordlista, er det høye ambisjonsnivået i SmiN. Ordboksplanene ble etterhvert for omfattende, så nå gjør de heller arbeidet bit for bit.
– Nå har vi lagt lista på ordlistenivå, så får vi heller ta det derfra. Vi sitter på forelesning, og så setter vi for eksempel strek under et ord i notatene hvis det er noe vi har lyst til å oversette. Dermed er prosessen i gang, opplyser Jens Morten Nilsen.
Han innrømmer at noen av ordene er mest for spesielt interesserte.
– For eksempel har vi oversatt «indusert strøm» til «inkveikt strøm», og uttrykket er bygget opp av det norrønske «å kveikja», som betyr å lage ild, forteller lederen i Studentmållaget.
Skranglende nynorsk på NTNU
Randi Flo har, som nynorsktalende student ved NTNU, et generelt inntrykk av at språket ikke tas tilstrekkelig på alvor. Spesielt på eksamen har det vært problematisk. Hun ønsker den nye ordlista velkommen.
– Tidligere har jeg haket av på studentweb for at jeg ville ha eksamen på nynorsk, men fått mail kort tid etterpå hvor det har stått at det dessverre ikke var mulig, forteller energi og miljø-studenten.
Når hun først har fått utlevert eksamen på nynorsk, har hun heller ikke vært spesielt fornøyd med oppgavetekstens utforming.
– Når jeg endelig får eksamen på nynorsk, ender jeg som regel med å lese oppgaven på bokmål likevel, siden nynorsken er så forferdelig dårlig. Noen ganger virker det nærmest som om de har tatt en tekst på bokmål og oversatt den ord for ord.
– Språklig forkrøpling!
– Utgivelsen av Realfagsordlista er et initiativ vi setter stor pris på, sier direktør Sylfest Lonheim i Norsk Språkråd.
Han kan fortelle at nynorsk holder seg godt i den norske befolkningen. I dag er det omtrent 14 prosent av 4,6 millioner nordmenn, mot 16,5 prosent av 3,5 millioner for 30 år siden, som snakker nynorsk. Likevel skranter det på forholdene for nynorsktalere.
– Nynorsk – ja, norsk generelt – er under press fra alle kanter i fagspråksituasjonen, poengterer han.
– Vi må passe på å opprettholde beredskapen overfor norsk vokabular, hvis ikke ender vi opp som et usivilisert samfunn, sier Lonheim.
Regjeringen bevilger stadig mindre til oversetting av faglitteratur, noe som har bidratt til hyppigere bruk av engelsk i akademia. Og de som benytter engelske lånord har Språkrådets direktør lite til overs for.
– Dagens situasjon er svært alvorlig, og vi må vokte oss vel for å stille oss slik at vi ikke kan diskutere akademiske problemstillinger uten å benytte engelske lånord. Da forkrøpler vi hele morsmålet vårt, mener han.
– Vi trenger ikke være mot engelsk, bare være for norsk, presiserer Lonheim.
