
Bjørnefest
«Den Svenska Björnstammen» bød opp til dans på Blæst lørdag kveld.
Bandet fra Norrköping gjorde sitt store gjennombrudd i 2011 med låten "Vart jag mig i världen vänder", og vant pris for både «årets nykommer» og «årets låt» 2011 på P3-Guld-gallaen i Sverige tidligere i år.
På Blæst kunne det se ut som en stor del Trondheims kvinner hadde rømt sine hjem for å se de seks svenske bjørnenes opptreden. Og det med god grunn.
Det er en rufsete gjeng som entrer scenen iført bjørne-t-skjorter. Med sitt bustete hår, shorts og bare føtter ser vokalisten ut som om han akkurat har stått opp. Han forteller publikum at han har drukket to øl i kveld. Jentene hyler. Han trekker frem en fele, og showet er i gang.
Den tilsynelatende tilbakelente vokalisten viser seg å være helt vill, og bryter plutselig ut i vill feledans. Han hopper opp og ned på scenen som en rufsete sprettball. Publikum er ikke sene med å ta del i dansen. Musikken kan karakteriseres som en treffende blanding av pop og elektronika. Å stå stille skal med andre ord godt gjøres.
Energien på scenen er boblende, og gutta i bandet utviser en herlig dynamikk. Totemdekorasjonene de er omgitt med gir en nærmest eksotisk følelse. Når de skal til å sette i gang med låt nummer to annonserer de at det nå er «dags for lite dans». Publikum girer seg om mulig ennå mer opp, og Blæst blir et svett dansegulv av de sjeldne.****
Etter en av de neste låtene setter vokalisten seg rett og slett ned i lotusstilling på scenen, og lar en av de andre gutta ta over roret. Stemningen er herlig jovial.**** Det er likevel ikke lenge han klarer å sitte stille, og ut av intet drar han frem en blokkfløyte. De hoppende bjørnene viste seg å dessverre ha lite tid, og nesten like fort som konserten er i gang er den over. De ropes inn på scenen for en ekstra sang, og avslutter med «Allting kommer bli bra». Og det ble det.
Selv om det bare varte tre kvarter ga «Den Svenska Björnstammen» publikum en konsertopplevelse av de sjeldne. Med sin sprudlende glede og et sceneshow som likner lite annet, er det ikke annet å si enn at vi håper å se mer til disse guttene fremover.