Blod, svette og never

KOSMORAMA

KNUCKLE - REGI: IAN PALMER - RISE FILMS

De irske klanene Quinn, Joyce og Nevin er bitre fiender. De har imidlertid funnet en måte å løse konfliktene på, nemlig boksekamper. Når feiden eskalerer, drar utvalgte kamphaner ut til et øde sted (for å unngå politiets oppmerksomhet) og juler hverandre opp til en av dem har fått nok. Vinneren tar med seg heder og ære hjem, og konflikten er løst – inntil videre.

Regissør Ian Palmer har fulgt og dokumentert disse familiene i 12 år, og hovedsakelig «Baldy» James, en slags patriarkskikkelse i Quinn-familien. James er en god hovedperson, og gir et perspektiv på historien som er både interessant og tvetydig. Først og fremst er han en tilsynelatende fredelig og fornuftig fyr, som ønsker at klanene skal begrave stridsøksen og forteller at han kun slåss dersom han blir utfordret. Når han gjør seg klar til kamp, sier han gjerne: «Forhåpentligvis er dette enden på det hele». Når han derimot er midt oppe rabalderet – når han blir hyllet etter seier, eller når han står på sidelinjen mens et familiemedlem slåss – ser han imidlertid ut til å omfavne det. Det er mange følelser involvert, og blant dem står stolthet og hevdelsestrang sterkest.

Formessig er Knuckle en temmelig ordinær dokumentar, bestående av intervjuer, Palmers filmer fra boksekampene, samt familienes egne hjemmevideoer. Derimot er dette stoffet satt sammen på en måte som gjør den 20-50 år gamle konflikten (basert på hvem man spør) oversiktlig og enkel å følge med på. Dermed er det lettere å få øye på faktorene som holder den i live. Til syne kommer en destruktiv machokultur, som har utviklet seg til en ond spiral som trolig ikke vil ende med det første. Med det i tankene blir bildet av noen guttunger som lekeslåss ganske hjerteskjærende.

De fleste, uansett klan, er enige om at konflikten er meningsløs. Flere uttaler at kampene har mistet sin betydning, at de nå bare handler om unggutter som ønsker å hevde seg. Ønsker man å se filmen i en større sammenheng, trenger man bare ta for seg replikken «det er tradisjon». Det er det entusiastiske svaret en eldre Quinn-mann gir når han blir spurt om hvorfor de hater Joyce-ene så sterkt, og en frase som for mange legitimerer kriger og inngrodde konflikter verden rundt. En fra Joyce-familien sier imidlertid dette: «Kriger handler i det minste om noe».

Knuckle er et nøkternt og godt konstruert portrett av denne ukulturen, men det er innholdet, og ikke utformingen, som virkelig gjør filmen interessant. Jeg kunne skrevet om det i hele dag, men jeg foreslår at du heller går og ser den.