Blodig og humoristisk alvor i Korea

KOSMORAMA

POONGSAN - JUHN JAIHONG - KIM KI-DUK FILM PRODUCTION

En uke med kronisk søvnmangel, alt for mye sukker og ikke minst timesvis med god kvalitetsfilm er over. Kosmorama er årets høydepunkt for filmelskere og jeg rakk heldigvis siste runde med filmer før festivalarrangørene stengte dørene. Her er mitt avkjedsbrev.

Vi befinner oss i Seoul. Poongsan er en romantisk-politisk thriller og konflikten mellom Nord- og Sør-Korea har aldri vært mer interessant på film. Grensen mellom landene er strengt bevoktet og ingen kommer over på den andre siden uten samtykke fra myndighetene. Den navnløse og mystiske hovedkarakteren har en umenneskelig jobb. Han smugler varer og mennesker over grensen slik at adskilte familier kan gjenforenes. Det settes ikke spørsmåltegn ved hans motiv før han møter In-ok. En kvinnerolle man kan sammenligne med den amerikanske frasen «damsel in distress». Hun skal fraktes til en nordkoreansk desertør som for tiden befinner seg i Seoul. Et forhold dannes mellom hovedkarakteren og In-ok, og dette skaper komplikasjoner som driver handlingen videre ut i en slags Tarantino-orgie av vold, hevn, og politiske undertoner.

Poongsan illustrerer de politiske forskjellene mellom Nord- og Sør-Korea på en ironisk måte, noe som gjør at den kan skille seg fra tidligere koreanske spion-thrillere. Filmens behandling av nord/sør-relasjoner er mer kynisk enn man tidligere har sett. Dette er nøye gjennomtenkt og gjør den til en av de mest interessante filmene på lang tid fra sørkoreanske regissører. De politiske idealene blir personifisert i de forskjellige birollene i filmen.Dette illustreres tydelig når den humoristiske vinklingen på seriøse politiske ideal foreslår en slags våpenhvile, for eksempel når hovedkarakteren tvinger motstanderne inn i samme rom for å gjøre opp, mann mot mann.

Hovedkarakteren spiller en sterk og smidig animalistisk skillelse. I denne politiske thrilleren skiller han seg ut som en usunget superhelt. In-ok sammenligner han med en hund på en røykpakke ved navn Poongsan, «som en hund som har mistet sin eier». Hans enkle, men sterke motiv blir først klart i filmens siste minutt. Et motiv som skildrer en enkel idé i et ellers komplisert politisk budskap. En interessant historie om idiotisk politikk, kjærlighet og hevn til ytterste grad.

Poongsan beviser nok en gang at Sør-Korea kan levere på filmfronten. Denne filmen er en god konkurrent til de store Hollywood-blockbusterne. Ved bruk av klassiske, men og*så nye filmkonvensjoner viser filmen virkelig hva den er god for. Et must for alle som liker Tarantinos kritiske blikk på politikk og ulike stereotypier*.