Burger med Buddy

Det er ikke så vanskelig å få øye på Anders Baasmo Christiansen. Den tettbygde skuespilleren strener mot meg utenfor Graffi, etter at den smørgule luggen har kommet til syne i folkemengden. Det er knappe tre timer til han skal stå på scenen i Melhus. Sammen med blant annet Liv Ullmann og Bjørn Sundquist er han på turné med teaterstykket Lang dags ferd mot natt.

Det er ikke småtteri. Han må rekke å spise. Han velger burger.

– Ikke spise for tidlig og ikke for seint, forklarer Anders.

Det er litt rødmusset, fjeset – kjent fra blant annet filmene Buddy og Nord. Anders kommer rett fra Pirbadet.

– Det er ikke så lenge til du skal på scenen. Du må være en avslappet type?

– Det er viktig å være avslappet også. Nervene kommer rett før jeg går på, men ellers har det gått greit etter premieren.

Ham-Kam-scam

– Når jeg jobber med teater savner jeg film, og når jeg jobber med film savner jeg teater. Så jeg må arbeide litt med det mentale fokuset og det å like det som skjer der og da, sier han.

Men selvsagt setter han stor pris på å få jobbe med En lang dags ferd mot natt. Og langt på vei er det nettopp motsetningene som driver ham framover. Anders Baasmo Christiansen har spilt mange forskjellige roller, men den kanskje vanskeligste er rollen han har overfor media – som seg selv.

– På Wikipedia står det at jeg er en svoren Ham-Kam-fan, som er et kort jeg har pleid å spille for å sno meg unna personlige ting. Det dukket en periode opp i hvert eneste intervju. Jeg liker Ham-Kam, jeg, men er egentlig mest interessert i sykling, sier Anders.

Noen damer kommer bort til bordet vårt, en av dem skal gifte seg. Anders deler ut både klem, gratulasjonshilsen og en autograf. Bilder blir tatt. Balansen i det offentlige byr på utfordringer.

– Jeg er jo avhengig av markedsføring, men samtidig synes jeg folk kan være utrolig frekke. I taxikø blant fulle folk gir det å være skuespiller en bismak. Men slikt som det som skjedde nå er selvsagt bare hyggelig, sier han.

Ingen bitter tjukkas

Noe annet som ga bismak, var det som for noen år siden skjedde i forbindelse med filmen Fatso. Anders var tiltenkt hovedrollen og spiste seg fet for å gå opp i karakteren også fysisk. Så fikk han beskjed om at prosjektet ble utsatt på ubestemt tid.

– Jeg tømte hver minibar for sjokolade og øl i noen måneder, og da jeg fikk beskjed om at manuset ikke var ferdig hadde jeg nådd en fedmegrense. Så på sett og vis var det kanskje like greit at prosjektet røk, sier Anders.

– Du hadde en liten birolle da Fatso endelig ble film. Var det et lite symbol på at det ikke var noen «hard feelings»?

– Ja, det var en liten «gag», det der. En slags endelig hevn over karakteren jeg egentlig skulle spille, smiler skuespilleren.

Da saken ble kjent slo VG det opp med overskriften «Ble feit forgjeves». Anders forteller at en kompis har foreslått det som skriften på gravstøtta hans.

Tilfeldighetens vei

Som eneste skandinaviske skuespiller var Anders plukket ut som «Shooting star» under årets filmfestival i Berlin. Her fikk han muligheten til å knytte internasjonale kontakter.

– Slike ting gjør at tilfeldighetens vei kan være kortere. Men jeg håper jeg motstår fristelsen til å gjøre noe for den dårlige delen av Hollywood, sier han.

Nå er det halvannen time til Anders skal stå på scenen. Han er fortsatt like avbalansert, men turnébussen venter.

– Ha en fin dag, roper han oppriktig over lokalet til den gifteklare kvinnen.

Anders forsvinner ut døra. Håper han ikke spiste for seint.