Byreklame – forsøpling eller foredling?
Etter voldsom debatt sa Bergen kommune nei til byreklame nylig. Trondheim sa ja for fem år siden.
– Jeg er skuffet over Rita Ottervik. Når hun jubler over reklamefinansierte busskur i Trondheim vil jeg spørre henne om kjøpepress er uproblematisk, sier en frustrert Hallgeir Oppdal i NTNU/HiST Attac.
26. oktober skrev Adresseavisen at Ap-ordføreren mener forskjønnelsen av byen legitimerer reklamen som kontrolleres av det multinasjonale konsernet Clear Channel.
– Naive politikere
Arne Byrkjeflot (RV) er leder for byutviklingskomiteen ved kommunen, og ser også betenkeligheter ved avtalen.
– Det er skummelt når et selskap får så stor makt at byens befolkning ikke kan unngå å få med seg det de formidler. Det er viktig at det blir lagt en reklameplan for Trondheims indre bydeler, sier Byrkjeflot.
– Politikerne er naive i denne saken. Clear Channel er ute etter kontroll i alle deler av mediebransjen, hevder Oppdal fra Attac.
Administrerende direktør i Clear Channel Norge (CCN), Toivo Møller-Pettersen kan fortelle at de ikke ønsker å vokse seg større i Norge.
– Kommunen spurte oss etter anbud og vi svarte. Det er ikke CCN som burde være grobunn for irritasjon, svarer Møller-Pettersen engasjert.
Har sanksjonsmuligheter
Kommunaldirektøren for byutvikling, Håkon Grimstad, skal påse at Clear Channel etterlever avtalen.
– Vi har sanksjonsmuligheter om kontrakten ikke holdes, men sett fra min side er tjenestenivået for byens innbyggere bedre nå enn før, sier Grimstad.
Ikke alle er fornøyde med denne løsningen.
– Kontrakten burde ligge på internett slik at innbyggerne selv kan følge med på om den blir overholdt, oppfordrer Oppdal.
Clear Channels Møller-Pettersen forstår ikke de kritiske røstene.
– Ingen i verden har noen gang latt være å fornye avtaler som den Trondheim kommune har. På verdensbasis har undersøkelser vist at opptil 80 prosent av befolkningen er fornøyd med sine byers reklameavtaler.
Offentlig ansvarsfraskrivelse
Hilde Bøkestad, leder av Trondhjems Arkitektforening, synes det er en falitterklæring når kommunen setter det offentlige rom ut på anbud:
– Det er trist at de ikke klarer å ta hånd om busskur og informasjonstavler selv. Kommunen bør finne plass til vedlikeholdspostene i budsjettet før 2017. Dersom avtalen reforhandles kan man snakke om permanent privatisering av det offentlige rom.
Høyrebystyret vedtok avtalen som varer de neste tolv åra, så Attacs Hallgeir Oppdal spør retorisk:
– Er det demokrati når et bystyre kan vedta noe som gjelder så lenge?Trondheim Arbeiderparti gikk til valg på kommunalt eierskap, så det er et paradoks at de er bundet til denne avtalen.
Mye reklame til de rike
Oppdal karakteriserer det hele som et reklamemonopol der mangfoldet forsvinner fordi mindre kulturrrangement og politiske budskap ikke får markedsført seg selv.
– De som har mye penger får ut budskapet sitt i stor skala, mens de sylindrene som finnes til uavhengige kunngjøringer er latterlig små og få.
Dette er Møller-Pettersen helt uenig i ettersom reklameflatene i busskurene ikke ville vært der uten dem.
–Det er ikke vi som bestemmer om Trondheim kommune skal ha flere vegger og søyler for reklame. Folk kan fortsette å henge opp plakater på lyktestolpene for vår del, vi er ikke noe politi.
I Oslo og Bergen har det vært stor debatt rundt utendørsreklamen og dens konsekvenser. Nå etterlyses det engasjement i Trondheim.
– Bergenserne viste oss at innbyggerne selv har en mulighet til å bestemme hvordan byen skal se ut. Utendørsreklame handler ikke bare om byestetikk, men også om ytringsfrihet, kultur og demokrati, sier Oppdal avslutningsvis og får støtte fra Byrkjeflot ved kommunen.
– Reklame i byrom er undervurdert. Vi må mobilisere for å unngå en forlengelse av avtalen.
