De yngste er eldst

Det finnes en verden av rosa monstre og bursdagskake, en verden der kiling er magisk og man kan leke sisten i pysjamas. Kaffe, lutefisk og stresskofferter finnes i en annen verden. Du velger selv hvilken du vil tilhøre.

Det er det det handler om i Barneteaterets forestilling Når voksenmonsteret våkner. Pappaen til Robin har plutselig blitt supervoksen og vil bare se på Dagsrevyen og bruke vanskelige ord - det til og med på Robins bursdag! Selvfølgelig har bursdagsmonstrene noe med saken å gjøre. De har uheldigvis drysset bursdagspulver over pappaen istedenfor Robin, slik at han har fått en skikkelig overdose voksenhet.

Pappaen er nå blitt verdens kjedeligste mann i dress, ute av stand til latter og lek. For at han ikke skal bli et voksenmonster, må Robin finne ut hvordan hun kan få ham til å le igjen. Hun er godt hjulpet av bursdagsmonstrene som likevel ikke var så skumle, og ei kusine som innser at hun kanskje er litt for voksen, hun og. Gjennom ekte monster-rap og sanger om brenning av kosedyr får vi høre hvordan Robin redder pappa på kreativt vis.

Teltet i Høyskoleparken er forvandla til barnas univers, hvor deres sannheter rår. Å leke er gøy, men å le er livsviktig. Normer finnes ikke og voksenbegrep som «monstermaster» og «HMS-prosedyrer» latterliggjøres. Voksenmonstrene er ikledd forretningsmannens velkjente uniform, bare med ekstra spisse skuldre. Det genuine finnes ikke de voksnes overfladiske hverdag, men i barnesinnets elleville fantasi.

Det er her kjernen i stykket ligger. Det er, som ellers i livet, egentlig barna som redder de voksne med sin fabelaktige forestillingssans og nysgjerrighet. Det er de unge som kan redde verden fra økonomisk krise og klimakatastrofe, det er de unge som har motet og kreativiteten. De yngste er egentlig eldst. På denne måten er Barneteaterets oppsetning en hyllest av barna og en påminnelse til de voksne om viktigheten av å finne barnet i seg. Det er en klisje, men klisjeer er skapt av en grunn; de er ofte sanne.

Hvor mye stykket appellerer til barna, vites ikke. Det er ikke til å stikke under stol at Barneteateret egentlig ble like mye et voksenteater. Det kan dermed hende at teaterstykket egner seg aller best for de som hadde tenkt seg å mingle med Helge Lund, de av oss som står i fare for å bli voksenmonstre selv. For ofte glemmer vi, som det blir hevdet i stykket, at voksne er barn, bare litt større.