Den anonyme oppfølgeren
Elvira Nikolaisen andrealbum feiler i å følge opp den gode debuten.
Hva kjennetegner en god oppfølger? Spørmålet er stilt et uendelig antall ganger. I filmens verden blir resultatet mer eksplosjoner og sex. I musikkens verden er det en mer uklar formel for hva skal til for å følge opp.
Platen er produsert av tidligere trommis i Turboneger og Elviras kjæreste Christer Engen og Trond Mjøen fra Euroboys. Stemningsleiet på platen ligger nærmest sistnevnte band. Gjentatte forsøk på å lage fengende vestkystpop blir gjort. Problemet med platen er at jeg ikke husker en eneste sang etter å ha hørt platen. Med andre ord er det ingen hiter som «Love I Can`t Defend» og «Egypt Song». Sangene holder ellers et greit kjedelig nivå, med et par unntak. Et av disse er «He Loves Me», et pinlig valentinskort av en sang. Når den og er skrevet hennes kjæreste blir det litt flaut. Lite er vanskeligere å skrive om enn når ting går bra.
Da Elvira Nikolaisen ga ut sin debut for to år siden snakket man om kamp mellom hun og Marit Larsen. I år har Ingrid Olava ikke hatt noen utfordrer. Det er svake Indian Summer en årsak til.
