Den store debuten

– Jeg kjenner at jeg begynner å bli nervøs, at spenningen stiger. Og anmeldelsene… Angst! Jeg føler stor og dyp angst. Men hvis det går bra, da blir det stor lykke med sprudlechampagne.

Trønderen Eivind Hofstad Evjemo debuterer nå med romanen Vekk meg hvis jeg sovner . Den tidligere litteraturstudentens tekstskriblinger på lesesalen har blitt til romantekst trykket mellom stive permer, med logoen til Cappelen Damm nederst på bokryggen. Nå sitter han på kafé og drikker kaffe, på samme tid avslappet og spent.

– Det er visse ting med boka jeg er veldig spent på hvordan folk reagerer på. Det er noen ting som jeg synes er bra og som ingen kan ta fra meg på et vis, men det er òg ting som jeg synes er bra, men som de kan ta. Det utgjør den lille prosenten av ikke å ha kontroll som man bare må venne seg til.

Spontan angst, kjærlighet og fryd

Det er et år siden 26-åringen med en følelse av «spontan angst, stor kjærlighet og fryd» puttet en tjukk konvolutt med worddokumenter i en postkasse. På konvolutten stod adressen til et stort norsk forlag, inni lå et mer eller mindre ferdig manus. I julen ringte telefonen hjemme i Levanger. Om han kunne tenke seg en kontrakt? Eivind sa ja.

– Det var sånne vakre tilfeldigheter som spilte inn. Det var en ung fresh redaktør som fikk det manuset, som akkurat da hadde en plan om å sette i gang en ny norsk serie kalt «20 under 30». Det var flaks at manuset mitt var perfekt innenfor den profilen.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Vekk meg hvis jeg sovner. ****

Vel, bare flaks var det vel ikke. Cappelen Damm beskriver Eivind Hofstad Evjemo som «et stort forfattertalent», og hevder at hans «varhet overfor det dagligdagse, og unike evne til å få minnene til å leve, gjør dette til en stor leseropplevelse». Og forlaget har valgt ut Evjemos bok til å være den første i serien der de satser på ny, ung litteratur. I høst skal han representere Norge ved et forfatterarrangement i Polen, sammen med de litterære størrelsene Kjell Askildsen og Kjartan Fløgstad.

– Hva var det som fikk deg hit, hva var det du følte måtte ut og fram?

– Jeg er opptatt av det alle andre mennesker er opptatt av. Stor kjærlighet, dype eksistensielle spørsmål. Og jeg mener at min tekst om ikke besvarer, så går den inn i det rommet der. Det er vanskelig å si at ens egne problemstillinger er relevante for alle andre, for det er de vel neppe. Men jeg tror veldig mange mennesker går og føler og tenker på og kommuniserer mange liknende følelser og opplevelser. Man kan si det er en tekst som forsker i meg selv, og så har jeg pyntet det så bra at jeg har greid å få det til å bli en bok.

Håper på å bli en bloghype

I kafeen begynner det å fylles opp av lunsjtravle folk. Om noen uker vet disse menneskene kanskje hvem Eivind er, noen vil lese boka hans, kanskje vil noen komme bort til ham og si noe til ham om det han har skrevet.

– Fra å være i en lukket verden er man plutselig veldig synlig. Jeg er jo ikke noen superstar, men det er en slags utlevering i det å skrive også. Jeg håper det er unge mennesker som leser meg. Bloggere og sånn, studenter. Jeg håper å bli en bloghype.

For litt siden skulle han lese fra boka si i Bokkafeen på Universitetet i Oslo. Han oppdaget at hele universitetsområdet nærmest var tapetsert med store blå plakater med bilde av hodet hans på.

– Jeg tenkte at det her ser for dumt ut. Da fikk jeg en mild angst.