Det er gull alt som glimrer

KRÅKESØLV - STORSALEN - 26.OKTOBER

Glimrende. På fire år har Bodø-bandet gitt ut tre vellykkede album som kanskje aller mest har smeltet norske pikehjerter. Blant disse er «Bomtur til Jorda», et album produsert av Øystein Greni, vokalist, gitarist og låtskriver i Big Bang. Et album de samme året også fikk Spellemannsprisen for i kategorien popgruppe. Kråkesølv har med god grunn begynt å toppe det norske musikkmarkedet. Det er noe med følelsene knyttet til bandet. Med et bredt utvalg av sanger innenfor indie rock, skranglete post-rock og elegiske tekster skrevet på dialekt, får bandet atter en gang publikum til å smelte. Man kan nærmest kjenne gledestårene og nasjonalfølelsen allerede før harmonien spiller ut i salen.

«Har du en Marius-genser å låne meg? Skal på Kråkesølv.» Storsalen nærmet seg et stort antall besøkende, de fleste kledd i ullgensere, rutete skjorter eller firkantede briller. Hipstere som bare venter på at bandet skal fylle dem med velbehag. Og de er heldige, for det er nettopp det de får servert. En begynnelse preget av mørkt og mystisk innhold og prestasjoner, etterfulgt av klare og gode vokaler. I det hit-låten «Skredder» blir spilt går salen amok. Jentene skriker, guttene «high-fiver» og kjæresteparene går enda tettere mot hverandre. Bandet kaller en spade for en spade, fansen kaller Kråkesølv for Kråkegull. Dette er langt fra en patetisk idé.

Publikum vil ha mer. Vokalist Fredrik William Olsen drar frem kassegitaren og er klar for «å lage helt sjuk stemning her». Dette gjør han i form av en akustisk versjon av Lærebok/Hodepute, til jentenes øredøvende glede. Olsen har nå tatt over konserten og gir den et mer rocka preg. Spesielt på høydepunktet med den fantastiske «Hjørnebrikke» får han og resten av gutta vist hva de er gode for. Med favoritten «(Uten Tittel)» drar trommisen Thomas Litangen konserten ned igjen, akkompagnert av melodika og xylofon.

Det begynner å nærme seg slutten. En blanding av mye øl og behagelig musikk får deler av salen til å døse av, men det er ikke slutt enda. Prestasjonslåtene «Privat Regn» og «Nordavind mot Varme Kinn» får publikum til å klikke. De vil ha mer, mye mer. Det siste de får servert er en knakende fremførelse av «I Limbo», hvor alle synger med, tonene treffer og det er ingen her som er kommet på feil sted. Det er ikke nødvendig å stikke hodet ned i sanden og tenke på noe annet, Kråkesølv har vist det de kan. Det de kan er bra.

Som live-band fremtrer Kråkesølv fenomenalt. De har selv sagt at de tar utgangspunktet i live-musikk når de spiller inn plater, og mener at musikk skal være bedre live enn på plate. Meninger, presteringer. Det er ikke bare noe bandet mener. Det er noe hele storsalen mener. Som oftest ligger forventningene i å komme på konserten og høre en gjengivelse av plata. Her vises det at det går an å spille det enda bedre. En varm og behagelig opptreden, der ingen verdens ting blir kjedelig. Kråkesølv sier det de vil si, synger sin elegi og gjør Trondheim lykkelig.