Det var en gang en dronning

IDA JENSHUS - DOKKHUSET - 9.NOVEMBER

Med dempet belysning, stearinlys og vin i glassene skapte stemningen på Dokkhuset varme på en kald fredagskveld i november.

Det var en gang en jente i starten av tjueårene som prøvde å vise verden hennes fantastiske stemme. For fem år siden visste ingen hvem hun var. I 2008 kom hennes første album, og der startet også suksessen. Med stigende terningkast, priser å skryte av og høye salgstall er det tydelig at det ikke er så veldig mange som kan måle seg med Ida Jenshus. Når hun nå reiser land og strand for å presentere hennes nyeste plate viser hun at hun har fått det alle jenter ønsker seg. Eventyret har begynt, og hele kongeriket er erobret.

Når klappingen senker seg, er det endelig mulig å høre de utrolige tonene som fyller huset. Lyden er trøblete og litt ujevn ved de innledende sangene, men med en stemme som det Ida Jenshus har, gjør det faktisk ingenting. Allerede i låtvalg nummer tre, «My Baby's Gone», viser hun hva hun virkelig er god for. Nå har både banjoen og munnspillet kommet frem, og en solid blanding av country, rock og indiepreg får frem dansefoten, spesielt blant husets besøkende over femti. Enda bedre stemning blir det når Jenshus introduserer låten «Keeping You From Me», som hun har skrevet sammen med Alex Pettersen, som spiller gitar, mandolin, munnspill og akkompagnerer henne på vokalfronten. Dronningen har funnet sin konge.

Jenshus konstaterer at det er veldig godt å komme hjem til Trøndelag, og det er klart at det er godt å ha jenta fra Steinkjer hjemme igjen også. Når hun presenterer låta «Marie» forklarer hun at den er kjernen i hva hun ønsker å formidle med karrieren sin. Hva det var som skjedde med musikken. Undertegnede ønsker å si at Ida Jenshus skjedde med musikken. Hun gjorde den til et bedre og sterkere uttrykk. Hun fortsetter å imponere når hun leverer sanger fra sin nyeste plate. Det er klart at den tredje plata ikke er noen kopi av de to suksessfulle første, men et nytt uttrykk. Muligens hennes sterkeste. For sterkere kan det umulig bli når Jenshus står på scenen. Behagelig, melankolsk og magisk, jenta har ingen begrensninger.

Det finnes ikke tid eller rom når Jenshus spiller. Det finnes bare her og nå, og det betyr sterke og imponerende sanger i overflod. Eventyret slutter definitivt ikke her.