Dette kan bli din nye lesesal

– Vi må ta i bruk eksisterende arealer. Det vil gi en stor grad av fleksibilitet og variert bruk, og vil være en direkte manifestasjon av at campus er i byen.

Det sier førsteamanuensis Markus Schwai ved institutt for byforming og planlegging. Han foreslår å ta i bruk blant annet tomme butikklokaler i midtbyen og gjøre dem om til lesesaler, grupperom og linjeforeningskontor. Dette vil sikre det Campusprosjektet selv har lagt ned i sitt kvalitetsprogram, hevder Schwai, og viser til prinsipper som at den nye campusen skal være «levende» og «byintegrert».

LES OGSÅ: NTNUs campusprosjekt vil involvere studentene.

– Å ta slike lokaler i bruk setter mennesket i sentrum og vi får et livligere, bedre sentrum. Byintegrert betyr å være i byen, ikke i randsonen av den, sier Schwai, og legger til at campus må «skje» i byen på samme måte som butikker.

Dette hevder han vil skape en «fleksibel bystruktur» i samspill med næringer og andre byaktiviteter. En viktig tilleggseffekt, mener Schwai, er at opplevd avstand mellom campusbygg ikke vil bli særlig stor, da det skapes aktivitet langs hele det spredde campusområdet. Han sammenlikner dette med avstanden til Dragvoll, som i dag oppleves som lang fordi campusen ligger isolert fra resten av byen.

Redusert utslipp og transportbehov

Det er ikke bare byplanmessige hensyn som ligger bak. Klima- og bærekraftshensyn er vel så viktige for Schwai. Han hevder det er to klimaargument som taler for forslaget: At nybygg skaper utslipp, og at transportbehovet går ned om de fleste campusbygga er i midtbyen.

For Schwai impliserer dessuten forslaget at det ikke bare bygges med hensyn til studentene. Byen må også tas med i regninga.

– En bycampus må ikke være som en ape i en dyrepark. Det må være et gjensidig forhold. Det vi utvikler for studenter og campus, må vi utvikle for byen. Man kan ikke utelukkende vektlegge studentenes behov, sier Schwai.

Eiermantra

På spørsmål om han ser utfordringer med forslaget, gir Schwai et todelt svar. For det første fins det reint byggtekniske spørsmål, som varierende takhøyde og at campuslokala kan komme i konflikt med eventuelle bosteder i samme bygg. For det andre ser han på NTNUs stilling i eierskapsspørsmålet som et hinder, og omtaler det som et «mantra» om å «eie, ikke leie».

Leder Merete Kvidal for Campusprosjektet medgir at NTNU har tradisjon for å eie selv, men vil ikke være med på at det er et dogme. Hun sier universitetet har leid når det har vært praktisk, men henviser til NTNU eiendom for detaljer på hvordan dette har foregått.

– Det må være en avveining mellom nytte, fleksibilitet og kostnad. Vi får ikke gode leieavtaler ved kortsiktig leie, mens langsiktig leie gir gode avtaler økonomisk, men lite fleksibilitet, sier Kvidal, som understreker .at NTNU per i dag eier og leier rundt 400 000 kvadratmeter på Gløshaugen og Elgeseter-Øya.

Kvidal legger til slutt til at høringsperioden for lokaliseringsforslaget og kvalitetsprogrammet nylig er over, og at Campusprosjektet er åpne for å endre konklusjon om høringsinnspillene skulle gi grunnlag for det.

– Vi har mer å si om noen uker, avslutter Kvidal.

Schwai understreker at han ikke har noen interesse av å debattere for debattens skyld. Han vil være med på å utvikle byen videre.

– NTNUs slagord er «Kunnskap for en bedre verden». Da må vi bruke kunnskapen, sier han.