Diabolsk av Årabrot

Det var en mørk og stormfull aften. Gongene og paukene buldret, veggene knirket og luften var tett av fjerne, desperate skrik.

Knaus på Samfundet var tirsdag kveld innredet til en filmopplevelse utenom det vanlige. Stumfilmen Faust fra 1926 ble vist på storskjerm, akkompagnert av den norske blackmetalgruppa Årabrot.

Filmen beskriver den gudfryktige mannen Fausts fall ned i fordervelsen, da han gradvis korrumperes av djevelen. Og i lik manér utarter Årabrots musikk seg utover filmen. Ved bruk av dronetoner, feeding og ambienteffekter skaper duoen en illevarslende stemning helt fra begynnelsen. Dype pust i mikrofoner fulladet med klang og overdreven overdrive lager skingrende støyrop i det fjerne, langt ute i det dystre lydbildet som males fram.

Første to tredjedeler av filmen føltes noe statisk og intetsigende i perioder. I tillegg hendte det at loops og effekter ble kuttet veldig brått, som fikk undertegnede til å miste noe av konsentrasjonen og stemningen. Til gjengjeld gjorde duoen til de grader opp for det og forløste all rastløshet de hadde bygget opp da høydepunktene ble nådd.

Ettersom handlingen utvikler seg intensiveres også musikken. Det hele kulminerer i el-gitar og bass, som hittil har vært ubrukt. Det hamres fram en tung, seig og dypt suggererende rytme langt nede i kjellerfrekvensene, etterfulgt av lignende oppbyggende paukeslag. Resultatet resonnerer i publikums kropper og får hele salen til å vibrere i spenning.

Årabrot tok oss med på en reise, ikke bare musikalsk, men en helhetlig audiovisuell, velkomponert opplevelse som dekket hele følelsesspekteret. En ny innfalsvinkel til denne klassikeren av en film. Med suggererende, atonal støy- og dronemusikk, hvor det føles naturlig å trekke linjer til andre grupper som Ulver og Sunn O))). Enten du liker den typen musikk eller ikke, tror jeg de færreste kan krangle på at dette var en mektig, vakker opplevelse.