Død og begravet, men ikke uten puls

Førstepersonsskytespillet Bioshock Infinite har nå fått sine siste tilleggspakker: Burial At Sea Episode I & II. For det viser seg at Ken Levine har lyst til å kødde litt mer med hodet ditt. Der Bioshock Infinite fikk meg til å si «hva faen ...», tar Burial At Sea forvirringsgraden ett hakk opp. Da rulleteksten gikk mot slutten, utbrøt hjernen min «hva i helvete?!»

Verden snudd på hodet

Bioshock Infinite kom i sin tid med en ny vri på serien: alternative univers. Burial At Sea følger selvsagt trenden, og utspiller seg si et annen verden enn hovedspillet. Her får vi et uforventet gjensyn med detektiven Booker DeWitt, som lever i undervannsbyen Rapture, tidligere kjent fra Bioshock 1.

Dagen før det viktige året i Bioshock 1, 1959, dukker en ganske voksen Elizabeth opp på kontoret hans. Booker kjenner henne ikke igjen, og av en eller annen grunn later Elizabeth som at hun ikke kjenner igjen Booker. Hun har et oppdrag til ham: finn en savnet jente ved navn Sally.

Slik starter den seks timer lange historien, fordelt ut over to episoder, som vil gi deg mer hodebry enn de fleste andre påskekrimmer.

Moderne nostalgi

I første episode spiller du som Booker. Man merker umiddelbart forskjellen fra hovedspillet Bioshock Infinite. I Burial At Sea har ikke Irrational Games bare gått inn for at dette skal foregå i Rapture istedenfor Columbia. Spillmekanikken skal også føles likt som første gang da du gikk inn i Rapture i Bioshock 1. Tidlig i spillet må du tenke smart, siden fiendene har uendelig mange kuler, mens du har veldig få. Først da Elizabeth røper at hun kan åpne portaler mellom de forskjellige universene, begynner du å få overtaket.

Til tross for en veldig kul kamp mot en «Big Daddy», er episode én relativt tam, men det gjør ikke så mye, da episode to er både mye lengre og mye bedre.

I andre episode spiller du nemlig som en menneskelig Elizabeth, som ikke kan åpne portaler til andre verdener. Gjennom hele episoden kjenner man seg veldig hjelpesløs. Er du ikke musestille og tar ned fiendene en etter en uten å bli sett, så er du som oftest en død kvinne. Snikefokuset har aldri før vært større i Bioshock. Se fram til mange øyeblikk hvor du er redd for å dø.

En verdig avslutning

Dette er en veldig spesiell tilleggspakke. Kontrasten mellom skybyen Columbia og undervannsbyen Rapture kunne ikke vært større. Tanken om alternative univers kunne ikke ha blitt gjort mer forvirrende. Hjernen min kunne ikke ha skreket «hva i helvete?!» høyere. Dette og mye annet fører til at jeg elsker Burial At Sea. Tross en del rare tekniske feil inniblant, så blir man bare sugd mer og mer inn i det forvirrende Bioshock-universet.

Men så er Bioshock-sagaen over — for alltid. Den fikk en verdig avslutning. Om du har mye tid før eksamen, og digger hodebry, gjør deg selv en gigantisk tjeneste: Kjøp Bioshock 1,2 og Infinite med alt av tilleggspakker, og spill ifra start til slutt.