Ekspsherimentelllll muzzzkj

Selv om eksperimentell musikk kan virke vanskelig å forstå og tilfeldig (noe som skyldes at den faktisk er tilfeldig) er musikalske eksperimenter viktigere enn noen gang. I en tid der musikken masseproduseres og vi til enhver tid er omgitt av nærmest uendelige mengder musikk glemmer vi lett hva musikk er.

Musikk er en kunstform som uttrykker seg med lyd, altså mer enn basslagene som får deg til å slå knytteneven din i været hver helg eller lydene som gjør at du vet akkurat når filmen blir skummel. Musikk er en kunstform, og som all god kunst, skal ikke musikken bare være fin eller kul.

Et åpent sinn og nye perspektiver

Maja Ratkje er en av Norges fremste samtidsmusikere og -komponister. Hun mener at alle kan ha godt av høre på eksperimentell musikk.

– Det beriker livene våre. Vi har ikke godt av å bare bli servert noe vi allerede tror vi kommer til å like. Bredde og mangfold generelt er bra for menneskeheten, også innenfor musikk.

Ratkje definerer eksperimentell musikk som musikk uten tanke på salgssuksser eller sjangertilhørighet.

– Det er musikk som utforsker nye muligheter i klang, komposisjon og iscenesettelse, og utfordrer etablerte normer for framføringspraksis og sjangernormer, sier hun.

Men for å få noe ut av eksperimentell musikk mener hun det er en forutsetning å møte kunst med et åpent sinn.

– I beste fall kan møtet med noe nytt, enten det er musikk eller annen kunst, få deg til å se verden eller din egen posisjon i den på en litt ny måte, sier Ratkje.

Hun tror det viktigste er at man befatter seg med kunst på en måte som man får noe godt ut av, om det er fordi det er noe som setter i gang andre prosesser, eller bare er besnærende å lytte til.

– Det er nok musikk der ute som bare behager eller er ment for underholdning, jeg ønsker ikke å bidra til det. Musikk kan være så mye mer.

Komponisjonsprosessen og framføring som eksperiment

Michael Francis Duch er leder for Nymusikk Trondheim – en interesseorganisasjon for samtidsmusikk, som jobber for å fremme kunstmusikk og lydkunst. I 2010 leverte han sitt stipendiatprosjekt «Fri improvisasjon – sjanger og metode» om improvisasjon i eksperimentell musikk ved Institutt for musikk ved NTNU, der han i dag er førsteamanuensis.

– Eksperimentell musikk er musikk som enten er improvisert eller komponert, der det klingende «resultatet» er uforutsigbart, sier Duch.

Denne uforutsigbarheten kan være tilstede mens den utøves, men også som en del av komposisjonsprosessen.

Duch forteller at fra 50-tallet, som er starten på den eksperimentelle musikken, ble komponistene interessert i å på den ene siden å gi større frihet til utøveren, og på den andre siden den såkalte tilfeldighetsmusikken.

– De laget partiturer der de selv ikke visste hva utfallet ville bli, sier han.

Samtidsmusikken er den samtidige musikken, musikken som blir laget nå.

– Man kan likevel kalle musikk fra 50-tallet samtidsmusikk, fordi den så er avhengig av hva utøveren legger i den, at den automatisk blir samtidig, sier Duch.

Frihet til utøveren, distanserte komponister På 50-tallet vokste det frem en gruppe med komponister i New York, ledet av John Cage og videre bestående av Morton Feldman, Earle Brown, Christian Wolff og David Tudor. Mellom disse fem var det en del forskjeller. Cage og Feldman var ikke spesielt interessert i improvisasjon og var til en viss grad imot det, fordi de mente at når du improviserer blir uttrykket for subjektivt. Cage ønsket at det skulle vært nullstilt, der komponisten legger til rette og utøveren finner måter å fremføre det på, men de måtene det ble gjort på, ville han gjerne at skulle være distansert fra både komponist og utøver. Én av metodene han brukte var å kaste terning underveis i komposisjonen. Brown på den andre siden hadde bakgrunn som jazzmusiker og ville gjerne ha med improvisasjon i musikken sin.

– De var med på å forme den musikken vi nå kaller eksperimentell musikk, og vi kan på mange måter se på det som en musikkhistorisk periode, fra cirka 1950 til 1970. På slutten av 60-tallet skjedde det en skifte, da mange av de som var interessert i denne musikken ble mye mer interessert i politikk, som farget mye av musikken på 70-tallet, forteller Duch.

På 50-tallet var eksperimentet Cages tilfeldighetsmusikk, på 60-tallet kommer improvisasjonen i større grad inn i den eksperimentelle musikken. Denne var inspirert av frijazzen, men de ville gjøre det til sitt eget. I 1965 ble gruppen AMM stiftet i London av fire jazzmusikere. AMM ville forsette å improvisere, men de ville ha en sjangeruavhengig improvisasjon. Året etter ga de ut skiven AMMusic, der de hadde fått med seg den engelske komponisten Cornelius Cardew, og albumet regnes som den første platen med fri, sjangeruavhengig improvisasjon.

Tiltrekkes av det uforutsigbare

Duch oppdaget den eksperimentelle musikken via jazzen.

– Jeg ville improvisere og lage musikk spontant, og oppdaget etterhvert at mye av det jeg søkte rent uttrykksmessig også fantes i samtidsmusikken.

Hva synes du er så spennende med eksperimentell musikk?

– Eksperimentell musikk handler om at man har alt i fra en vag til en konkret tese om hvordan noe vil klinge før man har prøvd det ut. Altså, et eksperiment i ordets rette betydning. Dette uforutsigbare som er i grenselandet av hva man har kontroll over er kanskje det som tiltaler meg mest, sier Duch.

I dag forsker han på hvordan vi opplever og forholder oss til lyd i ulike rom, og hvordan det påvirker både utøver og publikum. En forskning som ofte foregår mens han spiller.

Hvordan skal man skille god eksperimentell musikk fra dårlig eksperimentell musikk? For Duch er det et spørsmål om musikken er et vellykket eksperiment eller ikke:

– Man må se på hva som er formålet med musikken: Er det et eksperiment i den forstand at man tester ut noe som komponist, for eksempel at hvis jeg gjør dét og dét, vil det resultere i den og den lyden? Ligger det en slags grunnforskning i det for foregår? Eller er formålet at noen skal lytte til det, og at publikums reaksjoner blir en del av eksperimentet?

Fremmed heller enn utilgjengelig

For mange er samtidsmusikk og eksperimentell musikk vanskelig å forholde seg til. Noen kaller det plingplong-musikk, andre mener at det ikke er musikk i det hele tatt. Duch prøver å unngå å fortelle folk hvordan man bør lytte til musikken.

– Hvordan skal man lytte til musikk, eller se på et bilde eller lese en bok? Noe av det interessante er at folk får sine personlige assosiasjoner. Det viktigste er å være åpen og få en opplevelse, sier han.

Duch mener at forholdet man har til eksperimentell musikk handler om hva man har vært utsatt for tidligere.

– Jeg vil vel påstå at eksperimentell musikk ikke er utilgjengelig. Mest sannsynlig er ikke kaffe noe man umiddelbart liker første gang man smaker det. Men det er vel noe man lærer seg å like, og som man liker det bedre etterhvert.

Han tror det kan føles utilgjengelig fordi det er noe fremmed.

– Vi skal ikke så mange år tilbake før taco var en ganske annerledes matrett. Slik sanseapparatet vårt fungerer blir den første reaksjonen på noe man ikke har sanset før at det er noe annerledes.

Musikk?

Maja Ratkje forteller at det alltid vil være kunstnere med en trang til å gå nye veier og med andre behov enn å oppfylle kriterier for hva som er trendy i sin periode.

– Å være kunstner er et livsprosjekt, og det fordrer en langsiktighet som går utenom hensyn til det kommersielle landskap. Avantgarden (nyskapende kunstnere, journ.anm.) har alltid spilt en enormt viktig rolle i kulturen, og selv om mange ikke engang vet hva som skjer der, er det viktig å anerkjenne dens eksistens.

I billedkunsten har folk flest vendt seg til det eksperimentelle. Ratkje forteller at hun stadig får spørsmål om det hun gjør er musikk eller ikke, uten at det gjør henne noe.

– Men det viser at musikken nok er litt mer parkert i en mainstreamkultur – både klassisk konserverende og markedsrettet – der det skal litt mer til å oppsøke det nyeste.

Ratkje sier avantgarden er en forutsetning for alt som er populært, selv om dette også går begge veier.

– Det sier seg selv at å eksperimentere gir resultater som driver utviklingen framover. Bare se på forskningen. Men å lage noe nytt er ikke nødvendigvis det en komponist tenker mest på når ny musikk skal skapes. Fokuset er snarere på å lage noe som holder i seg selv, som gir en konsistens, som kan oppleves og i beste fall berike andre. Mange ganger tenker jeg at det er måten man setter sammen kjente objekter eller elementer på som skaper det nye, ikke objektene i seg selv.

Hva gjør denne musikken så vakker?

– Opplevelsen av det vakre er ekstremt subjektiv. I første omgang er det essensielt at man har tid. Det er vakkert å bruke tid på noe der man ikke blir avbrudt av hverdagsligheter. Det er en gave man må unne seg så ofte man kan. Kommunikasjonen som oppstår mellom den som skaper noe og den som opplever er også vakker. Alle kunstnere ønsker å kommunisere, selv de som lager «kunst med pigger». Det estetisk vakre kan være veldig piggete i mine ører. Støy og enkle sinustoner syns jeg er helt arkaisk vakkert, sier hun.

Michael Duch har laget en liste med plateanbefalinger for deg som ønsker å høre mer eksperimentell musikk. Her venter det mange fantastiske lytteopplevelser for den interesserte og åpne lytter.

AMM - AMM MUSIC

Denne plata ble utgitt i 1966 og er regnet for å være den første plata med ren friimprovisert musikk. AMM var pionerer på dette feltet og feirer femtiårsjubileum neste år.

SONIC YOUTH - GOODBYE 20th CENTURY

Få rockeband har vært så gode ambassadører for den eksperimentelle musikken som Sonic Youth. På denne plata spiller de en rekke eksperimentelle klassikere av Christian Wolff, Yoko Ono, John Cage med flere.

JOHN CALE - NEW YORK IN THE 1960'S

Waliseren John Cale dro til New York for å bli komponist. Han ble med i LaMonte Youngs Dream Syndicate og tok med seg erfaringene derfra da han traff Lou Reed og startet Velvet Underground.

CHARLOTTE MOORMAN - CELLO ANTHOLOGY

Moorman var en klassisk cellist som ble en av de viktigste utøverne av den eksperimentelle musikken i New York på 1960-tallet. Hun ble kalt den nye musikkens Jeanne d'Arc og ble mest kjent for å ha blitt arrestert da hun urfremførte Nam June Paiks «Opera Sextronique» i 1967.

JOHN CAGE - SONATAS & INTERLUDES

John Cage var blant annet kjent for å kaste terning da han komponerte, komponere stillhet med 4'33 og hans preparerte piano. Her hører man hvordan han utvidet flygelet til også å bli et perkusjonsinstrument

ALVIN LUCIER - I AM SITTING IN A ROOM

Dette er er et minimalisisk eksperimentelt mesterverk fra 1960-tallet. Lucier leser en tekst hvor han beskriver hva stykket går ut på, som blir spilt av og gjort opptak av på nytt igjen og igjen helt til teksten er borte og kun frekvensene i rommet høres.

PAULINE OLIVEROS/STUART DEMPSTER/PANAIOTIS - DEEP LISTENING

Denne plata var med på å definere hva Pauline Oliveros konsept «Deep Listening» går ut på. Noen var kanskje heldige og fikk med sed Nymusikk Trondheims partiturutstilling med henne på Trondheim Kunstmuseum nå i sommer.

DEREK BAILEY - IMPROVISATION

Et av Derek Baileys eksperimenter var å sette sammen ulike konstellasjoner av folk som ikke hadde spilt sammen før, og som i tillegg hadde svært ulike musikalske bakgrunner, for å oppnå ikkeidiomatisk friimprovisert musikk.

CORNELIUS CARDEW - THE GREAT LEARNING

Cardew var en av de viktigste europeiske eksperimentelle komponistene på 1960-tallet. Dette verket var skrevet for The Scratch Orchestra som var et ensemble Cardew var med å starte, og som besto av en blanding av amatører og profesjonelle musikere med en svært anarkistisk tilnærming til musikk og musisering.

CHRISTIAN WOLFF - BURDOCKS

Wolff var den yngste av komponistene fra New York-skolen og ble assosiert medlem allerede som 16åring. Sammen med Cage, Feldman, Brown og Tudor la de selve grunnlaget for hva som skulle ble kjent som eksperimentell musikk.