En ganske vinglete film
En ganske snill mann er en film som ikke vet hvor den vil og som til slutt krasjer i møtet mellom vidt forskjellige komiske elementer, mener vår anmelder.
FILM - KOSMORAMA
EN GANSKE SNILL MANN - REGI: HANS PETTER MOLAND - PARADOX PRODUKSJON
Med publikumsprisen fra Berlin i baklomma kjente nok Hans Petter Moland forventningene fra salen da han presenterte En ganske snill mann under Kosmorama. I den lakoniske og tidvis absurde komedien følger vi Ulrik, spilt av Stellan Skarsgård, som slipper ut av fengsel etter å ha sonet en dom for på 12 år for mord. Han ønsker å starte på nytt i livet og ta del i sin sønns liv. Men på samme tid forventes det at han skal gjøre opp gammelt regnskap med mannen som sendte ham i fengsel.
Både settingen og rollelisten legger til rette for en god komedie, men hovedproblemet til En ganske snill mann er at den ikke aner hvor den vil. Det tar en halvtime før handlingen i det hele tatt setter seg, og derifra vingler den fram og tilbake på samme måte som de komiske elementene. Det går fra absurde møter med dverger og samiske våpensmuglere til relasjonskomikk, videre til parodien og så til danseband-ironi.
Til tider er det heldigvis fryktelig artig. Spesielt forholdet mellom Ulrik og hans utleier Karen Margrethe. Sex på norsk film har aldri vært så morsomt, og her er det til og med meningen at vi skal le. Et stort pluss også til Bjørn Sundquist som gjør en god rolle som verkstedmekanikeren Sven.
Men ting som keitete dansekvelder med coverband i bakgrunnen, hører til i sketsjeshow med Anne-Kath Herland fra 90-tallet. Det samme kan sies om den overparodierte rollen til Bjørn Floberg som Ulriks gamle kriminelle sjef Rune Jensen. Når man da setter det opp mot Stellan Skarsgård som så til de grader underspiller rollen sin, blir det total kollisjon og man ender opp med å klø seg i hodet i stedet for å slippe latteren ut.
En ganske snill mann hadde tjent på å kutte i både handling og roller, for i kjelleren til Karen Margrethe finnes det godt potensial til en film alene. Dessverre gapes det over altfor mye, og de mindre gode momentene ødelegger fullstendig for en helhet i filmen.
