Er dette slutten på indievisa?

Med et hav av undersjangre favner indie-sjangeren bredt, og mange synes ofte det er lettere å bruke begrepet «indie» enn å sette fingeren på hva det faktisk innebærer. Begrepet knyttes ofte til identitet, både for artister og forbrukere. Er dette bare et innholdsløst begrep som markerer avstand til mainstream-musikken, eller handler det om noe mer?

Store aktører svekker tilliten til begrepet

– Man kan ikke stole på indie-begrepet på samme måte som man gjorde før, sier Hendrik Storstein Spilker, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Han tror «indie» som merkelapp på noe uoppdaget og interessant med kvalitet, er i ferd med å utvannes. Ifølge Spilker skjer dette på grunn av to forhold som har med den digitale utviklingen å gjøre.

– Det ene handler om at hvem som helst kan lage og distribuere musikk i dag. Flere starter egne indieselskaper, uavhengige plateselskaper som ofte bare er enkeltmannsforetak. Den digitale utviklingen har uten tvil gjort at det er mange flere av disse.

Det har gjort det vanskeligere enn før å orientere seg i indieverdenen. Det har alltid vært litt av greia, mener Spilker, men det har blitt vanskeligere nå fordi flere faller inn under indie-merkelappen. Spilker mener at vi motstridende nok samtidig ser en konsentrasjon i musikkindustrien.

– Det er ikke noe nytt, men den har økt med digitaliseringen. Tidligere nasjonale markeder har blitt globale, og der vi for 20 år siden snakket om de seks store, snakker vi i dag om de tre store: Sony, Universal og Warner. Strategien deres har vært å gi ut ting under egne navn, men også å kjøpe opp indieselskaper.

Mye av det du tror er utgitt av indieselskaper i dag, er i virkeligheten gitt ut via underselskaper eid av de tre store.

– Et godt eksempel på dette er det norske selskapet Phonofile, som har fått mye skryt for å ha vært en slags paraply for norske indieutgivelser. De har vært norskeid, har fremmet mangfold, og har vært uavhengig av den internasjonale platebransjen inntil for en måned siden, da de ble kjøpt opp av Orchard, en stor såkalt «independent» distributør, som egentlig eies 100 prosent av Sony.

Dette mener Spilker er et godt eksempel på hvordan indiebegrepet vannes ut.

– Folk mister tiltro til det når de store aktørene står bak, men later som at musikken er utgitt av et indieselskap.

Hele sjangerbegrepet på vei ut?

Programleder for Urørt på P3, Eirik Høsøien Havelin, føler egentlig ikke at indiebegrepet dukker opp så mye lenger. Han tror generelt at sjanger- begrepet er på vei å forsvinne, samtidig som måten folk søker på musikk har forandret seg.

– Folk har ikke behov for å definere det de liker som en spesifikk sjanger. Ser man for eksempel til Soundcloud, søker folk mer på ord som «chill» enn de tradisjonelle sjangerne. Det er lettere å søke opp et ord eller en stemning enn sjanger. Spotifylistene med «kaffemusikk» og så videre har nok fått mye mer makt, sier han.

Han kan ha rett i det: Den første spillelista som kommer opp når man søker på «indie» på Spotify er «Feel good indie rock», og «Indie chillout» følger ikke langt etter. Kanskje er man i dag mer opptatt av stemning enn sjanger? Mens det før var de spesielt interesserte som hørte på musikk konstant, og alle andre bare hørte på radio, søker nå massene på musikk hele tiden, mener Havelin.

– Det er et hav av musikk som er tilgjengelig konstant. For å skille seg ut må man eksperimentere mer, og jo mer man eksperimenterer, jo mer lei blir man kanskje av å definere det etter en sjanger. Ut mot publikum er det nok ikke like viktig som før.

På sjangerlista på Urørt sine nettsider finner man urban, rock, pop, elektronisk og annet. Indie ligger ikke under noen av dem. Dersom artister er definert som indie, så er det artistene selv som har definert seg som det, ifølge programlederen.

Trenger man egentlig indie, da?

– For min del er indie et påheng for at det skal ha en touch av nittitalls-sounden. Det er i hvert fall der det starta, med Oasis og så videre. Etter hvert har det kommet i nye bølger på 2000-tallet, og rundt 2010 med mye musikk, filmer og generell kultur.

Viktig uavhengighetskultur

Arne Slomann Jensen og Kristian Leonhardsen fra indieplateselskapet Riot Factory er enig i at det er lettere å si at noe er indie enn å definere hva det er.

– Helt klart. Som artist er det vanskelig å definere seg selv. Å si at en er indie er bra, selv om det er et begrep som folk ikke helt vet hva innebærer. Indien er en anerkjent sjanger som har fått mange fans.

Jensen og Leonhardsen mener at indien har vært viktig for musikken. Den har turt å eksperimentere og teste ut nye ting, noe som mainstreamen ikke nødvendigvis har turt.

– Indie har introdusert nye elementer i den musikken som har styrt det som er mainstream. De har turt å prøve. I indiekulturen er det mange som tør å være modig. Det fører til de største suksessene. Det hadde for eksempel ikke vært Coldplay uten Radiohead. Nye artister følger i fotsporene til de forut, sier Jensen.

Indie har lenge vært den dominante musikalske subkulturen, mener de, og trekker også fram nittitallet som viktig for at indien kom fram fra undergrunnen.

– På nittitallet hadde indierocken og grungen en høy stjerne i mainstreammedia og befolkningen forøvrig. Det har gjort det lettere for alternativ musikk å komme etterpå.

De er likevel ikke redd for at indie skal slutte å utvikle seg eller bli mainstream eller forsvinne, og mener det er viktig for begrepet.

– Når musikk som er mainstream plukker opp grepene, må indiesjangeren utvikle seg videre. Noe kommer til å skje. Artister må gjerne utfordre alle forventninger. Det er så mange potensielt gode artister som safer og havner i den der suppa, sier Jensen og forteller at han er lei av singer/songwriter-jenter og -gutter med kassegitarer.

Riot Factory er grunnlagt på et utgangspunkt om å ikke leve av det de driver med, men å leve for det de driver med – noe de kaller selve kjernen i indie- kulturen. Gjør det selv-prinsippet er viktig, og gutta er opptatt av å ta vare på indiebegrepet.

– Indiebegrepet stammer fra en uavhengighetskultur, og det er i vinden å gjøre ting selv.