Et improbarn er født

Da teatergruppa Ramp avviklet i mai etter å ha holdt på i ti år, var det lenge siden det hadde skjedd noe nytt på den trønderske improscenen. I dag er alt forandret, og stemningen rundt bordet i bakgården på Ni Muser kan best beskrives som nyforelsket.

Den nyoppstartede teatergruppa Det nasjonale teater består av Fredrik Johansen og Maya Blomström, som før var med i Ramp, og Kjerstin Eidsaune og Simen Hovd som akkurat har flyttet til byen. Alle utenom Maya studerer på NTNU, og sammen skal de rulle i gang den ferske improballen.

Utemmelige

– Hva skal vi gjøre på bildet da. Kanskje vi skal dra på St. Olavs og peke på den nye improbabyen, foreslår Fredrik.

– Hva om vi låner en baby her, sier Maya.

– Kanskje jeg skal klatre opp i den containeren der og ta av meg klærne, svarer Fredrik.

– Enn om jeg drar ut planker som jeg later som jeg skal bygge et improteater med, sier Kjerstin.

Forslagene er mange – også navnet var en vanskelig nøtt. Da de fant ut at Nasjonalteateret var en beskyttet tittel, ble listen lang og eklektisk, men de endte opp med Det nasjonale teater, som de synes er passe frekt og ironisk. Og etter mange våkne netter, flerfoldige telefonsamtaler og møter ble det klart: Det nasjonale teater skal ha sin jomfruforestilling på Skuret-festivalen førstkommende torsdag.

Resten av semesteret skal de holde til på Avant Garden, hvor de vil spille noen torsdager og lørdager i måneden. Forestillingene bygger på gorillateater, som er et improformat hvor skuespillerne får instruksjoner fra salen og hverandre.

Noen lørdager skal de også holde barneforestillinger på formiddagen under navnet Eventyret som ikke kunne temmes, hvor de tolker barneeventyr.

– Hva er annerledes nå i forhold til tiden med Ramp?

– Ramp holdt til på Blæst, og det er mye bra å si om Blæst, men det er ikke en teaterscene, sier Fredrik.

I følge Det nasjonale teater er Avant Garden mye mer tilrettelagt for å spille godt teater.

– Herfra kan vi arbeide målbevisst på en skikkelig scene for å lage godt teater som tilfeldigvis er improvisert, sier Simen.

Interaktivt ølteater

De synes det er modig av Avant Garden å la dem få leie lokalene deres, og er takknemlige for tilliten.

– Det er ikke til å legge skjul på at det klassiske teatermiljøet ser ned på improteater. Men alle skuespillere trenger det. Det handler om å se, lytte og være til stede.

– Så improteater er mest for skuespillerne sin del, og ikke så gøy for publikum?

– Nei, runger Det nasjonale teater samstemt.

– Trøndelag teater er hun fjonge dama, mens vi er mer som Svartlamon. Vi er rock'n'roll-teater med snørr i nesa og grønske på buksa, nesten rapper Simen

– Det er gøy å sitte på teater med et ølglass og skrike «det du gjør nå er dritt!», sier Kjerstin og hopper på stolen.

De innrømmer imidlertid at når du går på en improforestilling så risikerer du å få både det beste og verste et teater kan gi.

– Det kan bli elendig, men når det fungerer og du får en spenning mellom skuespillerne og publikum, er det magi, gliser Fredrik.