Flere studieplasser, hardere kår

Kunstakademiet i Trondheim (KiT) har i år økt antallet bachelorplasser fra femten til tjue. Selv om det er tøffe forhold for nyutdannede kunstnere, mener førsteamenuensis Christel Sverre ved KiT at de nye plassene er nødvendige.

– Søkertallene er høye, og vi ser at vi har kapasitet til å ta opp flere bachelorstudenter enn tidligere, sier Sverre.

En annen grunn til det økte opptaket er synkende søkertall til masterutdanningen. I år er det kun to nye masterstudenter, mens rammen er 15.

– Vi ønsker flere søkere til masterprogrammet, og dette er et av virkemidlene vi bruker for å oppnå det.

Vanskelige forhold

Per Kristian Nygård er ferdigutdannet kunstner og en del av redaksjonen til Artscene Trondheim. Han mener markedet for kunstnere i Norge er mettet.

– Statistisk sett vil mange av disse nyutdannete studentene falle av lasset etter studiene. Det er for mange kunstnere i Norge i forhold til hvor lite markedet er, sier Nygård.

Han mener det er et tøft marked, og at det er vanskelig å livnære seg på det de tjener på kunsten. I 2006 var gjennomsnittlig årsinntekt for en visuell kunstner 93 000 kroner.

– Det er heldig for kunstnere i Norge at såkalte drittjobber er såpass godt betalt at man kan klare seg med å jobbe deltid, sier han.

Selv har Nygård jobbet som både lærer, montør, vekter, renholder og i transport for å få det til å gå rundt.

Sverre ved KiT er uenig i at det er for mange kunstnere i Norge.

– Kunstnere dekker viktige funksjoner i samfunnet selv om de ikke jobber med kunstproduksjon. Mange kan jobbe som kuratorer, på museum eller som formidlere eller skribenter. Dessverre må noen utøvende kunstnere også ha deltidsjobb for å klare de tøffe økonomiske forholdene.

Økt interesse

Sverre mener at nyutdannede kunstneres økonomiske kår sannsynligvis er hardere nå enn da hun selv var ferdigutdannet.

– Det er flere kunstnere nå, samtidig som at den offentlige støtten til kunstnere ikke har økt proposjonalt med økingen av kunstnere.

Levekårsundersøkelsen for kunstnere fra 2008 viste at antall kunstnere i Norge hadde fordoblet seg på ti år.

– Dette ser jeg på som at det er økt interesse for kunst, og det er heldig. Selv om det er flere kunstnere nå enn før har vi et ansvar for å tilby kunstnerutdanning til de som ønsker det, sier Sverre.

Byråkrati

– Det er de færreste som får stipend og slår gjennom i løpet av de første årene, sier Nygård.

Han sier at han kjenner flere som ikke klarer seg på det de tjener på kunsten enn som gjør det, og mange er nødt til å ta deltidsjobb eller heltidsjobb som ikke er direkte relatert til kunst.

– De dårligste kunstnerne havner gjerne i byråkratiske stillinger som kan gjøre arbeid med kunst bare mer tungvint, mener Nygård.

Førsteamanuensis ved KiT mener derimot at studenter peker seg ut ulike retninger allerede under utdanningen.

– Under studiet er realitetsforståelse av en kunstners muligheter en viktig del, og vi ser at studentene utvikler egne interesser, også for slike byråkratiske jobber. Jeg kan likevel ikke si at ingen havner i slike stillinger på grunn av mangel på annet kunstnerisk arbeid, sier Christel Sverre.

Hun påpeker at kunstneres viktigste jobb er å gjøre seg selv synlig.

– Nivået på kunstnerne i Norge er høyt, og norske kunstnere hevder seg i stor grad i internasjonale miljøer, sier styreleder Hilde Rognskog i Norske Billedkunstnere.

Hun anerkjenner at veien er tøff.

– Det er vanskelig å slå gjennom og det krever hardt arbeid. Det er verdt det når man oppnår annerkjennelse for kunsten sin, sier Rognskog.

Hun beskriver veien videre etter endt utdanning som broket med mange fallgruver og stor usikkerhet. Hun sier at man må ha en vilje til å ta en risiko.

– Om man ikke blir innlemmet i utstillingsaktiviteter kan man likevel bedrive kunstnerisk arbeid, som undervisning, konsulentvirksomhet og arbeid innenfor konstitusjoner, sier hun.