Flertallet får ikke stemme

Tekst: Hannah Christin Lerfaldet, Amanda Roland

300 medlemmer avgjorde samfundetledervalget i februar, mens over 1 700 fulgte valget via strømming – uten å kunne stemme. Med den begrensede kapasiteten Storsalen har i dag, kan maksimalt 1 000 (ti prosent) av medlemmene stemme. Etter valgene av samfundetleder og UKE-sjef i februar, etterlyste flere av husets medlemmer nye valgordninger, men verken avtroppende eller påtroppende leder for Samfundet vil åpne for nettavstemning.

Ikke nett med det samme

Nettstemning som alternativ valgordning har vært tatt opp i Storsalen senest i fjor vår, men ble nedstemt. Påtroppende samfundetleder Per Fridtjof Larssen mener det skal mye til før nettstemning blir vedtatt.

– Det er en romantisk følelse i Storsalen, og en viktig tradisjon å holde avstemningen der, sier Larssen.

Han ser ikke for seg å ta opp saken om nettstemning.

– Kvantitative mål betyr ikke alltid så mye. Kvaliteten i engasjementet er viktigst, sier han.

Avtroppende samfundetleder Øyvind Lunke er også skeptisk til nettstemning.

– Inntil jeg ser et system med nettstemning som fungerer, er jeg mer mot enn for det, sier Lunke.

Lunke og Larssen mener at nettstemning krever å få det tekniske på plass, noe som vil bli en krevende jobb.

– Mer demokratisk og rettferdig

Medlem Marianne Haaland på Samfundet var selv tilstede under ledervalget.

– Alternative avstemninger vil bidra til at de som ikke kan møte opp, har mulighet til å stemme og føre til at Samfundet blir mer demokratisk og rettferdig. Det er feil å ekskludere dem som ønsker å være med, men som ikke kan møte opp i Storsalen under valget, sier hun.

Haaland mener at å åpne for nettavstemning eller forhåndsstemning og møte folk i kanaler utenfor Storsalen vil bidra til å øke oppslutning ved valgene. Hun nevner dusken.no’s livestream fra samfundsmøtene som eksempel.

1 747 studenter besøkte livestreamen på dusken.no under valget av samfundetleder. Hadde alle som fulgte samfundetledervalget via strømming ønsket å stemme, ville nærmere 1 000 måttet snu i døra, mens den resterende halvparten hadde fått avgjøre valget.

– Risikabelt med nettstemning

Til tross for at nettstemning kunne sanket flere stemmer totalt, ser Lunke og Larssen at det følger med en viss risiko. Lunke er redd nettstemning fører til at den med flest venner vinner.

– Nettstemning gjør det lettere for «kompisstemmer». Når man møter opp i Storsalen blir man tvunget til å gjøre seg opp en mening om hva kandidatene har å si, sier Lunke.

I tillegg mener han at engasjementet vil bli mindre dersom den tradisjonelle valgordningen utfordres.

– Jeg tror man må komme i Storsalen for at det skal bli ordentlig debatt. Man ville ikke få samme temperatur i salen dersom alle sitter hjemme, sier Lunke.

Lite engasjement

For å velge samfundetleder møtte 300 av Samfundets over 10 000 medlemmer opp, en valgopplsutning på tre prosent. Larssens fanesak er engasjement på samfundsmøtene, og på denne måten få til bedre debatt. Å øke antallet stemmere til valget i 2015 er derimot ikke et mål for den påtroppende lederen.

Haaland synes den viktigste saken for styret er å øke engasjementet blant medlemmene. Hun stemte på den kandidaten hun mente var mest interessert i å nå ut til flere.

– Jeg liker Samfundet godt og mener noe må gjøres for å skape mer engasjement på huset, forteller hun.

Larssen mener det skal godt gjøres å engasjere alle Samfundets medlemmer. Han foreslår at en valgkampanje i forkant av valget kan øke engasjementet. Han tenker at det kan føre til at flere møter opp.

– Det ville synliggjøre konseptet og samfundetstyret bedre, og vekke nysgjerrighet. På den andre siden ville det være veldig tidkrevende for kandidatene, sier han.

Larssen hevder at medlemmene ofte ikke vet hva et medlemskap innebærer.

– Det ville hjulpet å endre måten å fronte medlemskap på. Blant annet ved å vise at medlemskap gir deg indirekte egenandel av Samfundet. Kortet betyr mye mer enn bare gratis inngang på arrangementer og billigere mat og drikke, forteller Larssen.

Et internt Samfund

– Dersom det ved et stortingsvalg var tre prosent oppslutning, ville det vært krise, men dette er annerledes. Det er en evig diskusjon hvordan vi kan få med folk som sitter hjemme, sier Larssen.

17 prosent av husets medlemmer er aktive i gjenger. Husets debatter har, fra talerstolen i Storsalen, flere ganger blitt kritisert for å være interne, og at det ikke gjøres nok for å inkludere flere medlemmer.

Larssen er ikke enig i påstanden.

– Mange av spørsmålene under valgene stilles om vervet man tar på seg, og bør holdes til det, sier han.

Øyvind Lunke mener tre prosent oppslutning utgjør et gyldig valg.

– Valget er åpent for alle og reklameres for, så jeg tror ingen føler at det er en beslutning som blir tatt over hodet på dem, sier han.

Les vår kulturjournalists kommentar til saken.

Les mer om valgordningen i den nyeste utgaven av Under Dusken