Fordømt flink

Forsker Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforsking forteller om en ungdomsgenerasjon som skiller seg ut fra tidligere ungdomsgenerasjoner.

– Ungdommen i dag drikker mindre, pøbler og trøbler mindre og trives bedre på skolen, sier hun.

Ungdommen tar mer utdanning, trener mer og har i tillegg et sosialt liv både i den virkelige og i den virtuelle verden. Flinkheten har sin pris, og Ødegård forteller at ungdommen i dag er mer tungsinnet.

– Mange unge preges av psykisk stress. De sover dårlig om nettene og bekymrer seg for hverdagslivet, sier hun.

Den nye ungdommen

Postdoktor Thomas Wold vedInstitutt for psykologi på NTNU mener at vi har fått en flink og seriøs ungdomsgenerasjon fordi ungdomstiden begynner tidligere. Han mener at teknologiutviklingen og påvirkningen fra flere mediekanaler gjør at unge får et bredere perspektiv på verden.

– Barn gjør det ungdommer gjorde tidligere, for eksempel når de står og skriker foran Bieber, sier han.

Guro Ødegård er enig i at den teknologiske utviklingen har stor betydning og peker på at ungdommen har trukket vekk fra gatehjørnet og inn foran dataskjermen.

– I stedet for å være ute, tilbringes nå mer tid på gutte- og jenterommet hvor det sosiale samværet foregår på sosiale medier, sier hun.

Framveksten av sosiale medier har ført til en ytterligere bevissthet av hvordan vi representerer oss selv. Thomas Wold forteller at vi gjennom sosiale medier forsøker å fremstille oss selv, ikke utelukkende positivt, men som komplekse individer.

– Den som makter å bruke sosiale medier til å framstille seg selv i et positivt lys, uten å virke anmassende og skrytende, får positiv feedback, sier han.

Selvrealisering

Selvrepresentasjonens rolle viser seg også i at CV-en er blitt viktigere enn noen sinne. Meritter samles inn og nedtegnes. Dagens unge kalles for øvrig også for CV-generasjonen. Ødegård forteller at ideen om at man i dagens samfunn kan bli hva enn man måtte ønske, såfremt man jobber hardt, gjør at ungdomstiden for mange blir disiplinering til voksenlivet.

– «Du er din egen lykkes smed»-mentaliteten gjør at selvrealisering blir viktig. Du har ingen å hvile deg på i et samfunn der alle kan bli det de ønsker, dersom de arbeider for det, sier hun.

Ødegård hevder at ideen om at alle unge har like muligheter til å lykkes er en illusjon og at ressursene i barndomshjemmet spiller en rolle, også i dag.

Utdanningssamfunnet

Mens det før var mulig å dra til sjøs eller å avansere fra løpegutt til ledelse gjennom hardt arbeid, har en sekstenåring i dag ingen alternativer til å fullføre videregående skole. Suksess i arbeidslivet er nesten utelukkende avhengig av utdanning, og utdanningen er et vesentlig ledd i selvrealiseringen.

Professor i sosiologi Gunnar C. Aakvaag ved Universitetet i Oslo har vært universitetslærer i 10 år og mener at studentmassen i dag er oppegående og disiplinert, men at de mangler intellektuell nytenking. Han savner å bli utfordret av sine studenter.

– Jeg opplever dagens student som hyggelig, sosial, disiplinert og oppegående, men også som konturløse og intellektuelt tamme, sier han.

Revitaliserende rebeller

Aakvaag mener at det er ungdommens demokratiske plikt å ta oppgjør med det etablerte og slik fornye demokratiet. Han kaller dagens ungdomsgenerasjon for Generasjon lydig, og mener at denne ungdomsgenerasjonen er den første etter krigen som ikke griper det demokratiske ved det han kaller et kollektivt generasjonsprosjekt.

– Det er ungdommens demokratiske oppgave å skape opprør. Demokratiet vil dø ut om ikke at systemet utfordres. Denne ungdomsgenerasjonen utfører ikke sin demokratiske plikt til å lage liv og røre, sier han.

Aakvaag tror at ungdommen i dag har det for godt, og at de nyter de frihetene som tidligere ungdomsgenerasjoner kjempet fram.

Postdoktor Thomas Wold mener at dersom ungdommen i dag gjør opprør mot systemet, vil det være provokasjon for provokasjonens skyld.

– Vi har idealet om at ungdommen skal være i opprør, men hva er det å gjøre oppgjør mot i et samfunn der store deler av valgkampen til nasjonalforsamlingen handler om hva som skal skje med dem som har over 1 million kroner, sier Wold.

Guro Ødegård mener at eldre generasjoner bør være forsiktig med å kritisere unge som gjør det valget som framstår som mest rasjonelt i vårt ensrettede utdanningssamfunn, nemlig å gjøre det bra på skolen.

– Det vil alltid være slik at ungdomsgenerasjonen vil kritiseres av de eldre generasjoner. Det er vanskelig å definere en generasjon mens den formes, sier hun.

Suksessgenerasjonen

Aakvaag tror at det harde arbeidet for selvrealisering, flinkheten, alvoret og lydigheten, kommer til å gi en suksessrik voksengenerasjon.

– Denne ungdomsgenerasjonen kommer til å være en veldig vellykket generasjon. Den kommer til å leve lengre fordi den er sunn og fornuftig, den vil være høyt utdannet og konstruktiv kraft i samfunnet, sier han.

Det er store kollektive utfordringer som venter på oss som samfunn. Klimautfordringene er det innlysende eksempelet, men Aakvaag mener at et annet viktig problem er hvordan velferdsstaten skal overleve når oljefatet er tømt eller når eldrebølgen treffer oss.

– Jeg skulle ønske ungdomsgenerasjonen viste litt mer initiativ til å ta opp disse kampene, sier Aakvaag.