– Førsteutkastet så ut som et roadkill

Onsdag var det klart for den første av tre bokklubber under UKA. Øygunn Mediå og Erik Meling Sele kom for å snakke om hvordan det var å gi ut sin første bok. Sele fortalte om sin krimnovellesamling ved navn Likkisten og Mediå om lyrikkamlingen Fordi regnskyer vokser opp av asfalten. Det var to svært forskjellige forfattere som ga publikum et bilde av hvor mye forskjellig litteratur kan være.

Bare å sende en e-post

Sele og Mediå fortalte om hvordan man kan gå frem dersom man har en skribent i magen.

– Det er bare å sende en e-post og se hva som skjer, sa Mediå.

Begge to sendte sine utkast elektronisk, Sele til Vi Menn og Mediå til et forlag. De ble svært overrasket av den positive responsen de fikk, med tanke på at det ikke er lett å prøve seg som forfatter for første gang.

– Det er mye som må klaffe. Man må ha inspirasjon og språket skal være perfekt, fortalte Sele.

Dessuten må man regne med hard kritikk.

– Førsteutkastet mitt var så rødt at det så ut som et roadkill, sa han til humring fra publikum.

Ikke spesielt glad i å lese

Mediå har drømt om å bli forfatter siden hun var 11 år gammel. Skrivingen er noe hun har puslet med hele tiden, og da hun følte hun hadde nok stoff, sendte hun det til et forlag.

Foto: Eirik Indergaard, Under DuskenPOPULÆRT: Biblioteket i Samfundet var fylt til randen av litteraturinteresserte mennesker.– Egentlig skulle det bli en roman, men det ble hele tiden bare til dikt. Man kan skrive mer mening inn i en kortere tekst, sa Mediå, som fortsatt jobber med sin første roman.

Sele har aldri vært spesielt glad i å lese, men ble inspirert da han leste noen noveller av Roald Dahl for omtrent tre år siden.

– Jeg tenkte at «dette kan jeg også klare», fortalte han.

På tvers av genre

Mediås samling Fordi regnskyer vokser opp av asfalten handler om en dame i 50-åra. Diktene, som til sammen utgjør én historie, tematiserer død og sterk ensomhet. Språket er mettet med bilder, og tekstene som ble lest opp var mørke, men vakre. Det står imidlertid ikke en deprimert forfatter bak diktene.

– Jeg blir ikke trist av å skrive, jeg blir heller glad når jeg får det til, fortalte hun med et smil.

Seles krimnoveller er enklere i språket.

– Det handler mer om å lure leseren, å finne ut hvordan man kan knekke nøtta på en lur måte. Man må være skjematisk, nesten som å bygge, fortalte Sele.

De to kunne godt tenke seg å prøve seg på andre genre, men ikke nødvendigvis hverandres.

Mediå har aldri lest en krimbok.

– Jeg håper dette blir den første. Den er jo delt inn i kortere biter, så kanskje jeg klarer det, sa hun.

Sele har heller ikke noe spesielt forhold til lyrikk.

– Jeg skrev en gang et dikt om en elg som drakk brus og snuste i en hengekøye. Men det kunne vært moro å prøve mer, sa Sele.