Fra det vulgære til det høytsvevende

Dette skal i utgangspunktet være en anmeldelse av kunststudentenes avgangsutstilling, med alt av hva denne sjangeren innebærer, men for å si det rett ut: Jeg har aldri anmeldt noe som i det hele tatt beveger seg i nærheten av den høykulturelle sfære, og enda mindre en hel utstilling. Men kanskje er det på tide at Herman Hvermannsen får lov til å uttale seg om kunsten også?

Det første som slår meg når jeg smyger inn i Galleri KIT er derfor ingenting. Det tar noen øyeblikk før sansene er villig til å gå fra vag observasjon til målrettet betrakting, selv om jeg saktens føler meg som en idiot der jeg står og glaner inderlig på et knippe leirklumper. Klumpene ligger pent og pyntelig på hver sin søyle, men etter å ha sirklet rundt et par ganger som en distingvert gribb, innser jeg at klumpene muligens representerer noe ufullstendig og immaterielt.

Det kan med andre ord være at hensikten er nettopp å tvinge tilskueren ut av fatning og inn i tomheten, uten at det finnes noe belegg for å mene dette. Og akkurat det er noe jeg liker spesielt godt ved kunst - ikke at man kan skrive nøyaktig hva man vil om den, men at den skapes i møte med det subjektive. Tilskueren har alltid rett, på samme tid som han aldri har det.

På tross av at leirklumpenes drønnende intetsigenhet fordrer til pur kontemplasjon, hadde det likevel vært fint med en liten lapp som beskrev prosjektet. Ingen av verkene eller installasjonene byr på innsikt i selve arbeidsprosessen eller visjonen bak, selv om det medfølgende kartet over galleriet lister opp titlene på de ulike verkene.

Pikk og pølse

Filmklippene «Choco Poop» og «Eggløsning» setter dessuten mageinnholdet på prøve, i en slags rombasert installasjon med x-antall tv-skjermer på display. Stemningen i rommet er surrealistisk, og i så måte svært utpreget, men etter å ha stirret på kroneis tyte ut av en slapp rompe i noen små evigheter, sier det stopp. Et dovent svamplegeme med knappeøyne var det også gjort plass til, som for å understreke at pikken din kanskje ser og opplever mer enn du tror. På samme tid som sjokkeffekten var billig, satt jeg likevel pris på at den aktuelle kunstneren maktet å formidle en atmosfære - mammaen og treåringen som befant seg i rommet sammen med meg virket derimot ikke like begeistra.

På plussiden ønsker jeg å trekke frem variasjonen ved utstillingen. Etter å ha utslitt persepsjonsevnen ved å måle et fargesprakende tekstilmaleri opp og ned (et svært vakkert maleri, må sies), fant jeg meg til rette på en benk foran en tv-skjerm med tilkoblede hodesett. Her var det snakk om en audiovisuell opplevelse som etter alt å dømme presenterte et mikrokosmos av livets viderverdigheter, illustrert gjennom sceniske nærbilder av landskap og kunstnerens egne åndedrett. Det er på sin plass å honorere den digitale kunsten i det som tross alt er en digital hverdag, selv om utstillingens høydepunkt var så analogt som det kan bli - en sykkelskultpur.

Eller rettere sagt, en sykkel bygget om til et dreibart tekstiltrykk som gir distinkte steampunk-vibber. Om tolkningen av skulpturen ikke strekker seg lenger enn som så, er jeg mer imponert over det faktum at kunstneren har mekket og skrudd og sveiset og sydd. Godt håndverk er ikke til å kimse av. Også videoopptaket av performance-utøvelsen til en annen gruppe studenter, imponerte undertegnede, mest fordi det må ha krevd stor utholdenhet å snurre stående på en krakk over flere timer i all offentlighet.

Vellykket innsikt

Selv om jeg ikke skal hevde å ha blitt åndelig beriket etter å ha vært på bachelorstudentenes kunstutstilling, skal det ikke feies under et teppe at mange av verkene formidlet inntrykk man som regel ikke finner i populærkulturen. På tross av enkelte banaliteter vil jeg derfor påstå at vårens bachelorutstilling var et vellykket innblikk i hva som kverner i hodet på unge kunstnerspirer.

Bachelor Exhibition på Galleri KiT er gratis og har åpent fram til 8. mai fra klokken 12-18.