Framtidsbygg for fagarbeidet

I et samfunn der karriere er synonymt med vellykkethet, og karriere er basert på utdannelse, er det praktiske arbeidet på vei ut døra. Snekkeren, rørleggeren og elektrikeren, som alle har uunnværlig kompetanse innen sine fagområder, mister status.

De er alle ansett som annenrangs. Dermed står vi i fare for å miste håndtverket som kunnskap det er verdt å ta vare på. Med den åpne tittelen Woodlido har førsteklasse på arkitektstudiet utforsket trearkitekturen, så vel som praktisk arbeid.

Arkitekter utdannes på universitetet, og tar del i karrierejaget med status og lykke som mål. Men det første arkitektstudentene gjør på studiet kan forhåpentligvis være med på å fremme praktiske fagområder. Prosjektering og bygging av trekonstruksjoner i full skala utfordrer nevenyttigheten. Sag, drill og hammer knuser pennen som sterkeste våpen, og bidrar til økt innsikt i håndtverket.

Nå er det svært få av arkitektstudentene som kommer til å velge snekkeryrket på grunnlag av to uker med skitt under neglene, men en innser raskt at snekkerens kompetanse vil være uunnværlig i framtiden. En ting er å bygge små og enkle konstruksjoner i tre, noe annet er komplekse multifunksjonelle bygg.

En kan si mye om hvor mye studentene selv har igjen for byggingen, men for de fleste andre er det ferdige prosjektet viktigst. Resultatet tilfører Trondheim noe nytt, og bidrar til å fremme et ukjent sted i midtbyen.

Ut mot elva, rett nord for hotell Royal Garden, danner konstruksjonene en inngang, en innramming, og en utgang, av et felt med trær og steinheller. En bortgjemt plass, tydelig tilrettelagt for rekreasjon og pause fra alskens seminarer om kostnadsanalyser av nye oljeutvinninger, har blitt revitalisert.

Å utforske tre som materiale danner premiss for oppgaven, og det ferdige prosjektet ender opp som variert og lekent. Plasseringen av hver enkelt volum framstår som nøkkelen til denne variasjonen, og nyansene i stedets karakter kommer til uttrykk i hver enkelt.

Der konstruksjonene står tett sammen, danner de passasjer der endringer er det viktige. Enten det er åpninger mot fokuspunkter, smalere gangareal, eller variasjon av materialsammensetting, er spenningen det viktigste. Den er i stor grad til stede, og med det begrensede handligsrommet er det bemerkelsesverdig. Ikke bare i de nevnte passasjene, men også i de mer frittstående volumene, der lek eller avslapping er det viktigste.

Benk og klatrestativ utfordres formmessig i hver enkelt konstruksjon. Noen ganger er det på grensen til å bli i overkant mye som forstyrrer det arkitektoniske uttrykket. Trekanter, åpninger, trappetrinn og møblement overtar, og en mister helheten i volumet. Det er likevel tydelig at lek, klatring og krabbing er gjeldende aktivitet. Perfekt for barn, og nok til å blidgjøre arkitektursnobber.

Woodlido er en øvelse i totalprosjektering, der en er ferdig når det er ferdig bygd. Dette er ikke unikt for arkitektstudiet ved NTNU, og ringvirkningene er i mange tilfeller andre studentinitierte byggeprosjekt. Å gjøre det selv er mer regelen, enn unntaket.

Når arbeidslivet kommer, og det bygningstekniske går fra det overkommelige til det komplekse, endrer dette seg. Da er kjennskapen til de praktiske fagområdene vesentlig. Derfor skal arkitekter, ingeniører, eiendomsutviklere og andre med status i byggenæringa gi mer anerkjennelse til de som tar i hammeren, tanga og slagborret.

Det vil stimulere til gjensidig kommunikasjon, og til slutt god arkitektur. Samfunnet er avhengig av at vi har ulik kompetanse, og sammen er vi som kjent dynamitt.