Fred på Samfundet

Denne kalde novemberfredagen inviterer ikke akkurat til en kveld i kø, men sperringene er satt opp og er klar for hordene som skal danse av seg eksamensnervene.
Sperringene fremstår derimot som noe meningsløse i kveld, for det er ikke en sjel her. Det virker som at de gjestene som ankommer Samfundet i kveld benytter seg av den nye inngangen og forsvinner inn i gamle vaner som quiz-pils på Edgar og hvitvin-slarv på Lyche.

Slappe glowsticks

Hele huset er fylt med dansbar musikk. Alt fra dubstep på Strossa til disko på Klubben. Kveldens høydepunkt er meldt å være DJ Fred Falke. Den tidligere franske bassisten har etterhvert blitt en anerkjent platesnurrer på klubber rundt om i Europa.

Det begynner å samle seg noen danseklare sjeler utenfor.

– Jeg kjenner at jeg gleder meg nå, sier en ung dame. Hun prøver å få opp stemninga i den lille gruppa.

Det er en håpløs kamp om man ikke har promille eller har inntatt ulovlige substanser av noe slag, for vel innenfor dørene er det ikke mye som tyder på fest. Rundhallen er fylt med frivillige og en hær med vakter. Det som mangler er en elektonikamobb som må tøyles i sin elleville dans. Mulig de ble igjen på nitti-tallet. Glowsticksene som dekorerer lokalet er de eneste gjenlevningene fra en svunnen tid.

Korsang eller clubbing?

Man håper at det er mer liv andre steder på huset, men resultatet er ganske nedslående. Ingen clubbing på Klubben, bare tung bass og farga lys.
En gjeng feststemte mannfolk kommer inn fra søndre side, men med lakksko og frakk kan det se ut til at de har andre planer enn elektronikadans i kveld.

Vi skal på korsang med Knauskoret, forteller en av herremennene i forbifarten.

Spenningen ligger ikke i tykke lag på de ti-femten danseklare menneskene i Rundhallen, men vil Fred Falke greie å løfte stemningen?
Vel innenfor er Storsalen kledd i sin beste houseparty-stas, røykmaskin og strobelys. Dette alene gjør likevel ikke et houseparty, ei heller en elektronikafest. For det viktigste elementet mangler, nemlig de dansende.

Mistanken bekreftes

Klokken elleve gjør kveldens hovedattraksjon seg klar. Det drønner gjennom Storsalen og man blir bekymret for om dette er det rette lokalet for et sånt lydbilde, men Falke vet hva han gjør. Dette er god elektronika, med fin miksing og god rytme. Man får faktisk lyst il å danse. Likevel er publikums reaksjon som på hvilket som helst annet utested. Musikken er ikke i fokus. Det er bare rølp og pælming av øl.
Og dermed bekreftes mistanken, elekronika er en sjanger for de spesielt interesserte. Ikke nok til å fylle et hundretalls kvadratmeter på en fredagskveld.
Fred Falke hadde fortjent bedre.