Fremtiden står på spill

«Gaming kan redde verden», hevder Jane McGonigal i boken Reality is Broken. I fullt alvor hevder hun at vi må spille tre ganger så mye som nå om vi skal klare å redde verden. Hva ligger bak dette – er ikke å spille dataspill å kaste bort tiden sin? Forskning kan tyde på det motsatte. Det er snakk om at mekanismene som gjør spill så populære bør være overførbare til det virkelige liv og dermed gjøre mennesker mer effektive og utholdende i sine oppgaver.

Dataspillets potensial

Psykolog Rune Mentzoni forsker på innvirkningen dataspill kan ha på spilleren. Han tror en av grunnene til at spill er såpass populært, er tilbakemeldingen dataspill gir spilleren.

– Man får en jevn strøm av feedback om hvordan man gjør det i spillet, og presterer man ikke bra så får man konkret informasjon om hva man burde gjøre for å prestere bedre.

Mentzoni mener vi med fordel kunne overført disse mekanismene til vårt daglig liv.

– Disse mekanismene som fungerer så godt i spill og som gjør at folk liker spill – det må restene lære av så vi kan legge opp resten av samfunnet på lignende måter. At man får lignende tilbakemelding og respons fra skolen, at man at vet hva som skal til for å nå «neste nivå».

Rune Håkonsen, spilljournalist hos NRK, støtter Mentzoni og forklarer et lignende fenomen, «gamification».

– Begrepet går ut på å overføre spillene til vår hverdag, ikke bare til skole og utdanning. Å lage spill ut av dagligdagse gjøremål for å motivere folk.

Psykolog Mentzoni forteller at et eksempel på dette kan være nettstedet Chore Wars.

– Det er et slags rollespill hvor man for eksempel kan registrere kollektivet ditt og hvem som gjør hva av husarbeid. Deretter får man poeng og går opp i level basert på hvor mye husarbeid man gjør, sier Mentzoni.

Journalist Håkonsen tror dataspill kommer til å få en stadig økende betydning i livene våre.

– Særlig som fortellende medium tror jeg dataspill vil få økende betydning. Slik som Facebook plutselig har blitt en del av og endret vårt vanlige liv tror jeg også spill kommer til å endre vår måte å leve på.

Å redde verden

Håkonsen mener en av de sterkeste argumentene i McGonigals bok om viktigheten ved dataspill er at spilling er en av de enkleste måtene å få oss til å endre adferd på.

– Vi må se nytten av å spille og ved hjelp av disse elementene lære mennesker viktige verdier. Hvis vi bruker spill til å lære oss resirkulering eller hvordan å bruke mindre strøm. Vi kan ta i bruk spillelementer for å få oss til å endre adferd.

Dette er mer nærliggende enn vi tror. McGonigal og hennes team har designet flere spill som ligger på nettet som lærer spillere hvordan å leve i en oljefri verden, hva man kan gjøre om vi får beskjed om at jorda eksploderer om 25 år. Idéen er at disse gir spillerne læring om hva å gjøre i krisesituasjoner samtidig som de har det gøy med å spille.

Alle spiller

Når du ser for deg en som spiller data tenker man gjerne på kvisete unggutter i kjelleren til foreldrene sine. De siste åra, derimot, har snittalderen til de som spiller beveget seg kraftig oppover. Nå er snittalderen over tredve år.

Journalist Håkonsen kan fortelle at langt flere spiller enn det man tidligere trodde, og viser til en undersøkelse fra Forbrukerrådet som sier at 75 prosent av befolkningen over 15 år har spilt.

– Når vi i dag tenker på dataspill tenker vi på så mye mer enn et mørkt gutterom. Det kan være Farmville på Facebook, Angry Birds på telefonen, kabal eller World of Warcraft på pcen.

Håkonsen avfeier spørsmålet om det ikke ville vært bedre å bruke tiden vår på å studere eller lære å spille piano.

– Det er en myte at dataspill er så tidkrevende, jeg tror ikke det er en seriøs problemstilling lenger. Det bygger på en fordom om at de som er spillere utelukkende bruker tid foran data- eller tv-skjermen.

Sprenger døgnrytmen

Noen hevder dataspill er bra for deg, at man kan lære svært mye av å spille spill. Andre hevder man får en mestringsfølelse i dataspill som gjør at man ikke trenger den samme følelsen i det virkelige liv, og at det derfor går ut over studiene. Undersøkelser fra både NTNU og UiB viser en korrelasjon mellom dataspillere og rapportering av depresjon og tvangstanker.

Trond Aspeland er daglig ansvarlig for Hjelpelinjen for spilleavhengige. Han forteller om sine erfaringer med spillerne.

– Noen fokuserer så sterkt på spillet at de mister interessen for alt annet. De sprenger døgnrytmen, spiser dårlig over lengre perioder og blir naturligvis utbrent.

Aspelands erfaring er at det ofte er friske, vanlige ungdommer som blir fullstendig utmattet av spillingen.

– Noe av metoden for å komme seg ut er å finne andre aktiviteter som lokker mer enn dataspillingen. Disse spillerne kan man ikke kalle «avhengige» fordi om de finner en annen aktivitet som lokker mer, så vil de ikke ha abstinenser for spillingen.

Tilfører noe til livet

Aspeland forteller at det er vanskelig å skille mellom utbrentheten (medført av lite søvn og dårlig kosthold) og depresjoner – symptombildet er veldig likt. For noen som sliter med depresjoner kan dataspill være en løsning og en slags medisin.

– De som i utgangspunktet har sosial angst kommer i en tilstand der det er så problematisk å fungere i den virkelige verden at de derfor oppsøker datamaskinen. De opplever en mestringsarena og blomstrer til i den virtuelle verden.

Aspeland påpeker også at det er vanskelig å si om det er spillene i seg selv som gjør spillere deprimerte. Er det dårlig ernæring som er skylden eller er det slik at mennesker med depresjoner tiltrekkes dataspill?

Aspeland støttes av psykolog Mentzoni, som har ledet en studie ved UiB som har kommet frem til at 4,1 prosent av befolkningen under 50 år har et usunt forhold til dataspill.

– Det er ingen studier i dag som kan slå fast at det ene skaper det andre. For de aller fleste er dataspill en sunn hobby som tilfører noe til livet snarere enn å ta noe vekk fra livet.