Fuglene flyr høyt

TEATER

FUGLANE – TRØNDELAG TEATER – 30. OKTOBER

Oppsetningen av Tarjei Vesaas' hovedverk Fuglane hadde lørdag kveld premiere på Gamle Scene ved Trøndelag Teater. Det romantiske teaterlokalet var intet mindre enn perfekt for iscenesettelsen av mesterverket, og ga publikum en vedvarende følelse av intimitet.

Idet karakteren Mattis inntar scenen og overdøver salens jevne surring, blir man umiddelbart dratt inn i Vesaas' verden. Denne tolkningen av Fuglane er satt til en bortgjemt bygd et sted i Trøndelag, der samtlige replikker framføres på et merkelig mål. Den folkelige dialekten skaper en nærhet til karakterene og danner en stedsramme for verket. Påfallende er det bare i skuespiller Kristoffer Hivjus tilfelle, i rollen som tømmerhoggeren Jørgen, der dialekten bare framstår som pinlig påtatt.

Visuelt er oppsetningen rent drømmende, der stilren scenografi åpner for uendelige forflytninger i tid og rom. Ved hjelp av bare videoprojeksjoner og lysendring, tegnes vakre bilder av omgivelsene. Den underbygger Mattis

I den avsluttende scenen, til lyden av vind og bølgeskvulp, befinner Mattis seg alene med fortvilelsen og naturen. Hans mislykkede søken etter mening med egen eksistens, skaper en gjennomgående nerve i stykket. Verket er likevel mer enn en tragisk fortelling om et utenforstående individ. Det er en skildring av en alternativ virkelighet, der kulturelle normer er visket ut og trivielle problemer tilskrives all betydning. I dialogene mellom Mattis og søsteren Hege, er det nettopp det hverdagslige som problematiseres på en humoristisk måte.

Skuespiller Øyvind Brandtzæg gjør en glimrende tolkning av hovedrollen som joviale Mattis, og vekker høye latterbrøl med sine våte drømmer og manglende kvinnetekke. Hans barnslige glede av å tilnærme seg det motsatte kjønn opptar det meste av hans tid. Utfordringen i rollen ligger i å formidle et svekket sinn, uten å samtidig få en karikert og virkelighetsfjern framtoning. Brandtzæg beveger seg som en linedanser på denne grensen, men uten å miste blansen.

I regi av Harry Guttormsen er den presenterte virkeligheten som tatt ut fra Mattis' eget hode, og det er nettopp dette som gjør tolkningen av Fuglane så fengslende. Moderne oppsetninger av eldre verker står gjerne ovenfor et innovativt dilemma – å skulle finne et originalt uttrykk, og på samme tid skulle beholde sjelen i stykket. Ved å bruke et nærmest dialogisk utdrag fra den skjønnlitterære boken, tidsriktige kostymeutforminger, men likevel en modernistisk sceneutforming uten overflødige kulisser, skiller den seg sterkt fra andre samtidsoppsetninger.