Geriljakrig på internett
Roy Krøvels doktoravhandling handler om geriljabevegelsen EZLN i Mexico. I følge Krøvel er organisjasjonen opphavet til dagens globale solidaritetsbevegelser.
FORSKNING
– Jeg er spesielt interessert i globale solidaritetsnettverk som oppsto i kjølvannet av EZLNs, også kalt Zapatistabevegelsen, aksjoner som startet 1. januar 1994 i Chiapas i Mexico.
Hva er sammenhengen mellom solidaritetsnettverk og Zapatistaene?
– Zapatistaenes motstandsbevegelse sammenfalt med utviklinga av internett. Dette gjorde at organisasjonen ble grunnlaget for det jeg kaller en global solidaritetsbevegelse, selv om jeg ikke vil overvurdere internetts vikighet i startfasen. De tradisjonelle mediene bidro også til å skape en internasjonal bevissthet rundt Zapatistaenes geriljakrig.
– Hvilke konsekvenser fikk disse globale solidaritetsnettverkene?
– For eksempel kan opprettelsen av organisasjonen Attac ses som direkte konsekvens av den globale bevisstheten som sprang ut av opprøret i Chiapas i Mexico. Jeg forklarer dette med at det i etterkant av den kalde krigens slutt ble et underskudd av saker venstresiden kunne engasjere seg i. Zapatistaenes kamp for land og rettigheter ble derfor et naturlig gjenstand for vestlig solidaritet. Urbefolkningers kamp for frihet og land har alltid vært noe vestlige intellektuelle har hatt stor sympati for.
– På hvilken måte ble internett en viktig informasjonskilde, og hvordan skilte dette mediet seg fra andre kanaler?
– På dette tidspunktet hadde ikke den meksikanske staten noen mulighet til å kontrollere hva slags og hvilken informasjon som ble spredd over internett. Dette førte som nevnt til opprettelsen av Attac, men også opptøyene i Seattle i 1999. Jeg tror verken Attac eller den globale protestbevegelsen mot WTO ville eksistert hvis det ikke var for opprørerne i Chiapas.
– Hva er Zapatistaenes hovedkampsaker?
– Det viktigste for organisasjonen er sjølstyre, og rett til jord. Det var ikke tilfeldig at Zapatistaene valgte seg 1.januar 1994 som dagen de tok opp våpen mot den mexicanske staten. Det var nemlig den datoen den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA) trådte i kraft. Denne avtalen la sterke begrensninger på urbefolkningen i Chiapas' mulighet til å eie jord. Helt siden Mexico fikk sin grunnlov i 1917 har urbefolkningen og de trengende hatt rett til jord, mens de med store eiendommer har hatt en plikt til å oppgi sin jord. Da dette ble reversert gjennom NAFTA fikk Zapatistaene sin store symbolsak, og fikk stor sympati verden over.
– Hvordan plasserer Zapatistaene seg ideologisk?
– Zapatistabevegelsen må vel kalles sosialistisk, men de har aldri hatt noen masterplan i marxistisk forstand. De tar også avtand fra den populistiske sosialistbevegelsen i dagens søramerika, med Venezuelas Hugo Chavez i spissen. EZLN har i den forstand sterke anarkistiske trekk. Organisasjonens store forbilde er Che Guevara, men opprørerne har aldri vært dyktige militært, og urbefolkningen er i hovedsak heller ikke interessert i krig. Det er illustrerende at den væpna konflikten varte i kun tolv dager før en våpenhvile ble inngått. Noen fredsavtale eksisterer fortsatt ikke.
– Hvorfor ble det aldri inngått en fredsavtale?
– Grunnen til at Zapatistaene aldri har lagt ned våpnene er makten som ligger i den stadige trusselen om at de kan ta de opp igjen hvis det skulle bli nødvendig. Geriljaen opererer fortsatt i skogene og fjellene i regionen og bidrar til å muliggjøre selvstyret Zapatistaene utvirker i regionene. Zapatistaene nekter konsekvent å benytte seg av statlige institusjoner og bistand, og oppretter for eksempel sine egne skoler i regionene, gjerne rett ved siden av statens skoler. Deres totale mangel på tiltro til staten er radikal.
