GODSdilla

KONSERT

GODE ORD DØR SIST – EAT THE RICH – 27. AUGUST 2011

«Det er rett og slett håp» synger gutta i trønderrapgruppa Gode Ord Dør Sist. Lørdagens konsert på Svartlamoen var et tydelig signal på nettopp dette: at det eksisterende håpet for den trønderske hiphop'en så absolutt er begrunnet.

Trond Wiger og Erik Bruset har begge vært med i gamet en god stund, men det er likevel først nå man kan håpe på at G.O.D.S vil ta steget opp blant de store kara. Med nytt innspillingslokale og et yrende engasjement skal man nemlig ikke se bort i fra at gruppa kan befeste sin posisjon i Norge. Nordmenn ville tjent på nevnte, for reflekterte tekster og ektefølt attitude er langt i fra alle norske rappere forunt.

Spørsmålet er bare om gruppa føler nødvendigheten for å klatre. Med tilhørighet til den såkalte Trondheim-ghettoen, står sosialistiske synspunkter sterkt. Når Trond Wiger under en låt repeterer at «Æ har nok» blir det tydelig hvilke verdier som står i sentrum. Den inkluderende ideologien kommer sterkt til uttrykk gjennom at flere av de oppmøte synger med på hvert eneste ord av det som spyttes fra scenen. At publikum ikke er utpregede hip-hop-ere fortsterker helt klart denne følelsen av fellesskap. Her finnes nemlig alt fra gamle utdanka punkere og kids med hanekam.

Når gutta så inviterer de oppmøtte opp på scenen er varmen total. Deretter har Gode Ord Dør Sist publikum i sin hule hånd og tar langsomt et lite skritt vekk fra det rent politiske og fokuserer isteden på det fine ved trønderhovedstaden. Både hyllesten til Dahls-pils i «Kjenn varmen» og den patriotiske låta «Trondheim» bidrar til dette. All ære til Admiral P, men rolig reggaeinspirert rap er faktisk mange ganger kulere på trøndersk enn gebrokken norsk. «Sol, sommer og snø, det e Trondheim, sjø!»

Kult er det også at gutta på scenen tar seg tid til å snakke litt med publikum. Spesielt fordi folket foran scenen var i veldig godt slag. Eksempelvis var det meget fornøyelig da herr Bruset ba en kar ved navn Truls om å komme opp på scenen for å spille gitar. Truls var kanskje den siste karen i verden som burde rørt en gitar den dagen, og snublet seg heldigvis raskt ned fra scenen igjen. Videre har undertegnede nettopp blitt kjent med det artige faktumet at de fleste hiphop-artister har et egenkomponert rop, setning eller lignende. De sporadiske apeskrikene til Erik Bruset er helt klart det mest originale til nå!

Det er en stund siden jeg har opplevd artister som kommuniserer like godt som gutta i G.O.D.S. Det var derfor meget synd at medlemmene måtte gi seg etter snaue 45 minutter. Publikum hadde garantert invitert gutta tilbake på scenen om det ikke var for det overraskende trange programmet på Eat The Rich. Heldigvis blir det flere gode muligheter for å iaktta rapperne i fremtiden.