Gromt fra Gaute
Vår anmelder mener Gaute Ormåsen greier seg godt - til tross for at han synger på norsk.
Gaute Ormåsen – Drømmesang – Tylden
Foto:
Idol jaktet i sin tid på en superstjerne. Dette er ikke musikk fra en artist med superstjernestatus. Men det at Gaute Ormåsen velger å synge på sin hedmarksdialekt gjør hans siste CD Drømmesang litt sjarmerende.
Den første sesongen TV2 hadde av Idol skapte noen artister som klarte seg i ettertid. Alle kjenner til den bergenske rørleggeren med større sprekk mellom fortennene enn bak, og Gaute Ormåsen har nå også kommet ut med sin tredje CD siden den tid. Dette er den andre av dem som er gitt ut på norsk.
Utfordringen med å skrive på norsk, er at teksten blir meget utsatte. Det er for eksempel mye lettere å kalle et norsk rim ”nødrim”, enn det er på andre språk. På en måte blir det også lett å kalle noen av tekstene platte. If tomorrow never comes er sikkert et eksempel på en sang som ikke kommuniserer så mye mer enn Gautes sang I morra er i morra. Men slikt merkes bedre fordi det er mye enklere å høre på en sang med engelsk tekst uten å reflektere over budskapet.
Det er med andre ord ikke så ille. Den av og til manglende diksjonen er også til tider bare artig på en søt måte. Man merker bare at på norsk så lytter man mer. Og når man da lytter, er det mye som er positivt: Det er flere stemninger på albumet. Man har de typiske poplåtene, og man har de mer balladelignende sangene. Blandingen er til stede på lydbildesiden, og noen av tekstene har også positive trekk fordi de er skrevet slik at de setter i gang litt refleksjon. Spor nummer åtte, hallo, er et slikt eksempel for min del.
Mange vil nok gjøre narr av denne plata, og si det at de på død og liv ikke kommer til å kjøpe den fordi det ville vært flaut. For min del har jeg så flaks at min lillesøster hadde bursdag omtrent nå, så jeg ga den i gave til henne. For de som ikke er i en slik situasjon, kan de jo likevel be den om å få den innpakket i butikken. Da får man søt musikk, med æren i behold