Grotesk profil
Rekrutteringsseksjonen er utelukkende positiv, men fire forskere rynker på nesen. Nå skal NTNUs Exoristen-inspirerte reklamefilm fra 2006 under lupen.
NTNUS MARKEDSFØRING
– Det er synd om NTNU tror de må bruke skrekkfilmelementer, action og engelsk språk som virkemidler for å nå fram til unge mennesker, sier professor Mila Vulchanova ved institutt for fremmedspråk.
Utgangspunktet er en jente som er besatt av onde ånder. En realfagsstudent fra NTNU forsøker å redde henne, men innser at han ikke greier det og ringer en religionshistoriker for å få hjelp. Her slutter filmen som primært foregår på engelsk med enkelte innslag av norsk.
– Tanken bak reklamefilmene vi bruker er at de skal være oppmerksomhetsskapende, appellere til målgruppa og si noe om NTNUs profil, forklarer Chatarina Lindheim ved NTNUs seksjon for rekruttering.
Representer ikke NTNUs visjon
Rik Eshuis er den i prosjektgruppa som er ansvarlig for registrering av sanseinntrykk i filmen. Han viser at arrene i jentas ansikt og oppkastet som treffer studenten når jenta brekker seg over han er blant de punktene i filmen som har fanget særlig mye av tilskuernes oppmerksomhet.
– Det er en merkelig reklamefilm. Effekten av grepene som blir brukt kan slå ut i begge retninger, og det har den gjort blant studentene som var med i undersøkelsen vår også. Noen synes den blir humoristisk og morsom. Andre skjønner ikke poenget, og synes bare den er ekkel, forteller Vulchanovna.
– Flere av studentene mener at tverrfaglighet på sett og vis blir satt i fokus ved at ingeniøren må ringe en religionshistoriker. Samtidig mener rundt 40 prosent at NTNUs visjon i svært liten eller liten grad er representert i filmen.
NTNU har brukt rundt én million kroner på hver av reklamefilmene som er produsert de siste årene. Vulchanova mener det er viktig å finne ut om det er vel investerte penger og om filmene har hatt ønsket effekt.
– De fleste som har vært med i undersøkelsen sier at en reklamefilm uansett ikke vil være avgjørende for hvilket studiested de velger.
Undervurderer målgruppa
Lindheim på seksjon for rekruttering forteller at både idé og råfilm for Exorcist-filmen ble testet på elever i videregående skole før den ble tatt i bruk.
– Responsen var utelukkende positiv. Også budskapet ble tolket på den måten vi ønsket det. Filmen bygger opp under at NTNU er et skapende, moderne og innovativt universitet, sier hun.
Vulchanovna mener derimot at NTNU undervurderer målgruppa for filmen.
– Reklamen er oversimplifisert. Vi må tenke på hvilken profil NTNU ønsker å formidle og hva filmen representerer. Det er viktig at effekten av slike reklamer blir gjort rede for på en vitenskapelig måte.
De fire forskerne på språkprosesseringslaben har nylig innledet et samarbeid med Institutt for kunst- og medievitenskap, og håper det statistiske materialet de sitter på vil bli utgangspunkt for en masteroppgave i løpet av våren. De ønsker også å utvide undersøkelsen til å gjelde både elever i den videregående skolen og studenter fra andre fagområder enn språk.
