
Grunn kjendisjippo
At Urørt er det eneste kommersielle nåløyet for å slå gjennom som fersk musiker, oppleves som en skam etter en kveld som denne, mener vår anmelder.
ANMELDELSE
URØRTFINALEN – STORSALEN – 22. JANUAR
På fredag var det plutselig gått et år siden Pony and the Pirate sto på scenen i Storsalen, med Urørt-troféet i armene og tårer i øynene. Igjen var det klart for det samme sirkuset – og det på tiende året.
Showet begynte idet de nominerte bandene ble introdusert av en stemme fra oven, før de entret Storsalen. I år som i fjor måtte man trekke på smilebåndet av hvor forskjellige de ferske musikernes framtreden er. Fra kameraflørting til rødmende og unnvikende blikk, fra mariusgensere til stiletthæler og minikjoler.
Hvert år finner NRK et knippe med musikkkjendistryner som skal kommentere og vurdere de nominerte. I år bestod juryen av tidligere Urørt-artist Ingrid Olava, P3s musikksjef Mats Borch Bugge, den elskede og hatede Thomas Seltzer og Datarocks vokalist Fredrik Saroea. Etter at hvert band var presentert, ble de kommentert av den selvsikre juryen, med deres innøvde, sarkastiske og til tider middelmådige morsomheter. Som da Bugge humrende påpekte at han syntes det var litt narsissistisk når bandet Leif and the future sang «I love Leif», når han egentlig visste godt at det var livet bandet sang om.
Påfallende var også juryens utelukkende positive holdning til samtlige band – det var ikke akkurat noen engasjerende diskusjon eller frisk musikkdebatt som utspilte seg oppe på scenen. Seltzer var stort sett den eneste som greide å lire av seg noen kritiske kommentarer, men disse ble også moderert med et positivt «men». Juryens banale samtale fortsatte, og den musikkvitenskapelige kommentaren til Bugge om at et av bandene greide å «balansere mellom det introverte og det ekstroverte» framsto som pinlig pompøs. Den lett beduggede salen greide ikke helt å omfavne de staselige ordene, og lo mer av enn med den stive P3-sjefen.
Det mest sjarmerende på tilstelningen var opptrednene til fjorårets vinner Pony and the Pirate som sto for fengende pausemusikk mellom slagene. De ble akkompagnert av Trondheimssolistene, som kledde popbandet godt og løftet låtene. Pony and the Pirate har vokst dette året, og framstår som verdige vinnere av Urørt 2009.
Da avstemningen var over kom radioresepsjonistene opp av gulvet med Urørt-troféet over hodet. Etter å ha revet opp en rosa konvolutt kunne Steinar Sagen ikke uventet erklære popbandet The Pink Robots fra Sogn og Fjordane som årets Urørt-artist. Bandet har allerede blitt spilt på P3 en god stund, og stilmessig er de som designet for A-lista.
At Urørt er det eneste kommersielle nåløyet for å slå gjennom som fersk musiker, oppleves som en skam etter en kveld som denne. De nominerte var representanter for både rock, pop, elektronika og reggae – men fellesnevneren er at alt er P3-vennlig og lite nyskapende. Fortsetter denne utviklingen, vil norsk pop bli pregløs, og den eneste måten å nå et publikum på blir ved å fri til ungdomskanalens ensformige musikkprofil.
Urørt-showet var kjedelig og forutsigbart, uten overraskelser eller musikalsk mangfold.
Eline Eidvin er kulturjournalist i Under Dusken.