Gullalder med bismak
Norsk tegneserieproduksjon har gode tider, og blir sett på som svært liberal. Likevel er det flere som har opplevd sensur.
TEGNESERIER
– Det er en overdreven politisk korrekthet og nypuritanisme i tidsånden; et forsøk på å tilrettelegge virkeligheten, så alt umoralsk blir sortert bort, sier han til den danske avisen Information.
I Norge har både Frode Øverli, Karine Haaland, Steffen Kverneland og Geir Moen opplevd å bli sensurert. Den moralske bølgen har også gått utover tegnefilmer. Nylanseringer av Tom & Jerry eller Disney-filmer har fått klippet vekk scener med røyking og annen negativ atferd.
– Omredigering er en uting og det er både kunst- og historieforfalskning. Jeg ser ikke noe poeng i at dagens unger flaskes opp på fortidens fordommer, men i stedet for å fjerne slike ting er det bedre at de settes inn i en forklarende ramme, mener president Morten Harper i Norsk Tegneserieforum.
– Religion er problematisk
Tilstanden i Norge er likevel mye bedre enn i andre land når det gjelder høyden under taket, mener tegneserieskaper Torbjørn Lien. Han er skaperen av Kollektivet.
– Tegneserier i Norge kan kødde med det meste, bortsett fra Muhammed tydeligvis, sier han.
Kollega Lars Lauvik, mest kjent for Eon, er enig i at terskelen er høy, men at religion er et ømt tema.
– Jeg gikk litt for langt da jeg herpet et krusifiks. Da ble jeg sensurert av redaktøren min. Men det kom på trykk i samleboka Galskap satt i system, så det kan ikke ha vært så ille, sier han.
Den kontroversielle tegneserieskaperen har fått bare et harmdirrende leserbrev.
– Det er litt skuffende med så få reaksjoner. Men jeg har faktisk blitt flinkere til å sensuere meg selv.
– Man slenger ikke dritt bare for å gjøre det. Folk i offentlige rom må derimot tåle det, og noen fortjener å få gjennomgå i tegneserier, sier Lauvik.
Liberale Norge
Norge har det nest største tegneseriemarkedet i verden etter Japan, og Torbjørn Lien understreker at vi er blant de mest frilynte i tegneserieklassen.
– Etter at kirken mistet makten sin, har den ikke hatt mulighet til å være noen premissleverandør, og det er bra. Men under Muhammed-kritikken var det merkelig at kultureliten gikk ut og mente at vi ikke burde provosere muslimene. Vi har trykkefrihet i Norge og da må vi være konsekvente, og ikke la en religion få beskyttelse, fastslår Lien.
Lars Lauvik er enig.
– Gud forby at vi får amerikansk moral i norske tegneserier, sier han.
Raptus-general Trond Stien rister på hodet når han ser Donald gå uten bukse til vanlig, men dersom han går ut av dusjen, er det med et håndkle rundt livet.
– Det er idioti, og viser hvordan vi har kommet betraktelig lenger enn USA. Men fortsatt er det langt igjen til at vi er på det nivået som for eksempel Frankrike. Der er de veldig løsslupne, sier Stien.
Vanligere enn man tror
Selv om det har vært en holdningsendring i favør tegneseriens status i Norge, er det fortsatt fordommer, ifølge tegneserieekspert Morten Harper.
– Men dette kan også være en fordel for seriemediet. Den aktive «kontrollen» er svakere, som gir rom for mer subversive utskeielser. Et kontroversielt innhold kan også bli ekstra provoserende fordi det bryter med vante forestillinger om serier som snille og ufarlige. Her ligger et stort potensial for serieskaperne, fastslår Harper.
Kulturredaktør Øyvind Holen i Ny Tid tror også at folks uvitenhet med tanke på tegneserier kan utnyttes.
– Lien tegnet Muhammed i en av stripene sine, og han burde jo fått dødstrusler, men det ble forbigått i rimelig stillhet. Han fikk vel munnkurv av redaktøren etterpå.
– Mye slipper igjennom fordi folk får det rett og slett ikke med seg. Og er det noe sensur, så foregår det ofte i det stille. Det er nok vanligere enn folk vet, sier Holen.
