Hakk i platebransjen

Av 19 millioner som er holdt av til Kulturrådets plateinnkjøp, trekkes 25 prosent i merverdiavgift. I år mister platebransjen ytterligere tre av disse millionene til Nasjonalbibliotekets prosjekt for å digitalisere distribusjonen av plater.

Daglig leder Erling Andersen i organisasjonen for uavhengige plateselskaper, Fono, er opprørt over kuttene til digitaliseringsprosjektet.

– Med kuttene i ordningen er det kulturpolitisk meningsløst at dette får fortsette, sier han.

Prosjektet vil føre til at de offentlige bevilgningene til platebransjen synker med over 20 prosent.

Den trønderske plateprodusenten Jens Petter Wiig poengterer at platebransjen står svakere enn noen gang, og at offentlig støtte er langt viktigere i dag enn tidligere.

– Vi er veldig skuffet over utviklingen, og vi hadde forventet at støtten ville øke de siste årene, sier Wiig.

Wiig driver plateselskapet Kong Tiki Records og drev tidligere det Trondheimsbaserte studioet Progress Records.

Forstår skuffelsen

Andersen i Tono mener bransjen ikke reagerer på digitaliseringsprosjektet, men er opprørt over måten de har valgt å finansiere det på.

– Av de millionene som er til gode til innkjøp av plater har da regjeringen bestemt at tre av disse skal gis til Nasjonalbiblioteket. Da sitter bare vi igjen med 11 millioner kroner, sier han.

Rådgiver Trond Bjørknes sitter i kulturrådet og jobber med innkjøpsordningen for musikk.

– Jeg kan forstå de er skuffet over å ha mistet tre millioner på dette. Platebransjen hadde håpet at pengene ikke skulle bli tatt fra innkjøpsordningen for plater, men vi får gjøre det beste ut av det, sier Bjørknes

Ti ganger mer verdt

Daglig leder Erling Andersen i Fono forteller at de lenge har kjempet for å få de millionene de har fått tildelt i dag.

– For tolv år siden fikk vi tildelt fem millioner, så vi har gått fremover. Det har vært en lang og hard kamp. Platebransjen har ikke klart å stå samlet om dette.

Andersen forteller at det først er de siste årene at man har fått foreningen for plateselskaper, IFPI, med på laget om å kjempe om en større innkjøpsordning. Han sammenligner med innkjøpsordningen for bøker.

– Innkjøpet av bøker er ti ganger mer verdt enn innkjøpet av plater.

Kulturrådets innkjøp av bøker er på 112 millioner kroner, kontra platebransjens 11 millioner.

Plateprodusent Wiik trekker frem sine egne erfaringer fra innkjøpsordningen.

– I bokbransjen er det skandale om man ikke blir kjøpt inn. I musikkbransjen er det hæla i taket om vi blir valgt ut.

Moms ødelegger

Rådgiver Bjørknes i kulturrådet forteller at man ikke kan se på tallene hver for seg, og mener de må sammenlignes med bransjens størrelse.

– Våre siste tall på dette er fra 2007. De viser at pengene som ble brukt på innkjøpsordningen på musikk er 1,8 prosent av platebransjens totale omsetning, mens innkjøpsordningen for bøker står for 2 prosent av bokbransjens omsetning.

Bjørknes tør ikke spekulere for mye i hvordan prosenten ville sett ut for fjoråret, men indikerer at han ikke tror den har gått ned. Han mener platebransjen får like god støtte som bokbransjen.

– Om vi sammenligner verdien brukt kontra markedets størrelse så ser vi at ordningene egentlig er omtrent rettferdig delt.

Erling Andersen i Fono reagerer på Kulturrådets fremstilling.

– Vi må huske på at det er merverdiavgift på plater, og ikke på bøker. Man må trekke 25 prosent av disse millionene vi er tildelt, i tillegg kommer administrasjonen som for fjoråret var på halvannen million. Det reelle tallet er ikke 19 millioner kroner, men 14 millioner kroner, konstaterer Andersen.

Verdibasert forskjellsbehandling

Daglig leder Erling Andersen i Fono mener Kulturrådet behandler platebransjen og bokbransjen ulikt.

– Denne forskjellsbehandlingen grunner ut i at bøker har høyere status i Norge som kulturformidler, sier han.

Selv mener Andersen at hans medlemmer også leverer store kulturelle bidrag.

– Vi skaper innspillinger som har stor verdi for kulturnasjonen Norge. Platebransjen er en viktig kulturbærer i mange sammenhenger – det er skuffende at vi får så lite, sier han.

Plateprodusent Jens Petter Wiig forklarer hvordan situasjonen har bedret seg de siste årene.

– Progress Records kunne gi ut 50 plater og da ble kanskje én av disse innkjøpt av Kulturrådet. I dag er det bedre, men det mangler fortsatt mye.

Wiig støttes blant annet av plateprodusent Stein Vanebo i trondheimsbaserte MBO. Han beskriver innkjøpsordningen som ulogisk.

– Like ulogisk som at det ikke er moms på bøker, men moms på plater. Hvis man mener musikk er viktig, spesielt norsk musikk, så er det ulogisk. De som sitter og bestemmer ser ikke det viktige med norsk musikk.