Hold deg langt unna
We're the Millers er et filmatisk makkverk uten brodd eller humor.
Når doplangeren David Clark (Jason Sudeikis) blir frastjålet både dop- og pengebeholdning må han reise til Mexico for å hente en forsyning med marijuana for sjefen sin. For å ikke tiltrekke oppmerksomhet til seg selv hyrer han inn en lokal stripper (Jennifer Aniston), nabotapergutten (Will Poulter) og en hjemløs ungdomskriminell til å spille familien hans. Turen byr selvsagt på sprø hendelser, mye krangling og personlig vekst for hele hurven.
Det går tilsynelatende overraskende greit å få med seg to tonn marijuana ut av Mexico inne i en svær campingbil. Når den falske Miller-familien kommer seg inn i statene derimot går ting lukt åt skogen. Stadige hindringer dukker opp og våre uspiselige helter må deale med innpåslitne turister, en sinna meksikansk narkobaron, biltrøbbel og andre forsinkelser for å polstre filmlengden til litt under to timer.
Den største synden en komedie kan gjøre er å ikke være morsom. Den andre er å være forutsigbar og kjedelig. We’re The Millers klarer bemerkelsesverdig nok å begå begge. Manuset består nesten utelukkende av dårlige kuk-vitser uten særlig brodd, mening eller latterfaktor. Disse blir slept ut av skuespillere som ellers er ganske morsomme, men som ikke har nok å spille på i sine roller utover flate stereotyper.
Dette er er en komedie utformet av en Hollywood-komité for å appellere til det minste felles publikumsmultiplum. En ansamling pikk- og fitte-vitser skrapt opp fra bunnen av humorbøtta i et forsøk på å få Hangover-lynet til å slå ned på nytt igjen. Et oppkok av gammelt ræl som knapt får lattermusklene i gang uansett hvor hardt det prøver. Det er rett og slett en meget, meget dårlig film.
We’re The Millers er komisk latskap på sitt aller verste, en unnskyldning for skuespillere, regissører og diverse andre filmfolk å spy ut nok et makkverk for den uintelligente masse som både hyller og gjør narr av det prototypisk amerikanske forstadslivet. Jeg tror aldri jeg har ledd så lite i løpet av to timer, eller ventet så inderlig på at en karakterskuespiller skal komme og redde meg ut av kjedsomheten. Det kommer aldri, og filmen tar aldri slutt. Hold deg langt unna.
