– Humanister kommer alltid dårligst ut

Det humanistiske fakultet (HF) omfatter blant annet språk, medier, kunsthistorie, drama og teater, litteraturvitenskap og filmvitenskap.
Forskningsinstituttet Nifu Step har undersøkt sysselsetting de første åtte år etter endt utdannelse, og sammenliknet ulike fagretninger. Tallene viser at humanistene skiller seg klart ut som de som går mest arbeidsledige.
– Humanister generelt er en gruppe som har problemer på arbeidsmarkedet, og de kommer alltid dårligst ut i slike undersøkelser, sier Nifu Step-forsker Clara Åse Arnesen.
Undersøkelsen viser også at mange med kunst-, språk- og mediefaglig bakgrunn ender opp i offentlig administrasjon eller som lærere.

Lite veiledning

Emeli Bredesen er ferdig med en bachelorgrad litteraturvitenskap og synes NTNU og HF-fakultetet kunne gjort mer for å informere studentene om arbeidsmuligheter.
– Det kunne blitt tatt opp oftere som et tema i forelesningene. Det er jo ikke alle som går på Karrieredagen eller som oppsøker Studentservice for å få hjelp.
Den kommende litteraturviteren synes ikke hun har fått tilstrekkelig informasjon om hva hun kan bruke utdannelsen sin til.
– Den eneste veiledningen jeg har fått, er tips om at jeg bør ta mastergrad for å få relevant jobb. Jeg vet at det er flere muligheter, men all informasjonen er så generell. Vi blir fortalt at vi kanskje kan jobbe innefor «undervisning eller kultur», sier Bredesen.
– Så vidt jeg vet finnes det relevante jobber innen festivaler, tidskrifter, og forlag, men man ender vel mest sannsynlig opp som lærer eller i offentlig administrasjon, sier hun.

Uklar kompetanse

Prodekanus Annlaug Bjørsnøs ved HF tror at noe av grunnen til arbeidsledigheten er at verken studenter eller arbeidsgivere er klare over hva den humanistiske kompetansen består av.
– Vi har lenge visst at kandidater HF er blant de som bruker lengst tid på å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Jeg tror verken våre kandidater eller våre undervisere i stor nok grad vet hva man faktisk lærer, sier Bjørsnøs.
– Hva vil fakultetet gjøre for å vise studentene hva de kan bruke utdannelsen til?
– Vi skal sette i gang en kandidatundersøkelse, og håper den vil gi oss oversikt og svar som vi kan bruke for å gjøre situasjonen bedre, sier Bjørsnøs.
Humanister i arbeidslivet
Prodekanen trekker også fram emnet «Humanister i praksis» som et tiltak for å bedre kunnskapen om humanisters jobbmuligheter.
– Vi har hatt stor suksess med faget, der kandidatene får vise hva de kan gjennom tre ukers praksis i en bedrift. Bedriftene har erfart at studentenes utdanning er svært relevant for dem, sier Bjørsnøs.
– Kan en løsning være å bruke elementer fra «Humanister i praksis» også i andre fag?
– Det har blitt tenkt i de baner. Vi har diskutert om vi skal gjøre mastergradsoppgave-faget mindre, slik at det blir rom for i tilegg å velge mer yrkesrelatere emner.

Humanister = lærere?

Leder Ola Furre i Studieseksjonen ved HF ser ikke negativt på at mange av humanistene ender opp i offentlig administrasjon og undervisning.
– Det er ingen stor overraskelse at så mange av kandidatene jobber i skoleverket og i annen offentlig virksomhet, det skal de da også gjøre. Men vi skulle gjerne sett at flere av kandidatene våre fikk seg jobb i privat sektor, og ser også tendenser til at det skjer, sier Furre.
Furre tror at humanistisk kompetanse blir undervurdert i samfunnet, og at dette er en mulig forklaring på hvorfor mange ender opp som lærere eller i offentlig administrasjon.
– Det betyr bare at vi må bli enda flinkere til å kommunisere hva humanistisk utdannelse er godt for.