I can has sourcez

– Monopolet er brutt.

Utsagnet kommer fra ansvarlig redaktør Espen Egil Hansen i VG Nett, Norges største nettavis og fremste eksponent for nettjournalistikk. Han mener at det at alle kan ytre seg, er en utfordring for dagens journalister.

– Det stilles helt andre krav til journalister i dag. Det nytter ikke bare å sitte på et kontor eller gå på Stortinget og intervjue en politiker eller to. I dag øker kravene til kildekritikk, metode og evnen til å håndtere informasjon.

For å begynne med begynnelsen: Nettsiden I can has cheezburger ble i 2007 etablert av blant andre Scott Porad og har vokst til å bli den mest populære nettsiden for «Lol-cats», komiske bilder av katter med feilstavede sitater til. Opphavet til navnet var et bilde av en katt med et spørrende uttrykk og teksten «I can has cheezburger?» til. Med over 1,5 millioner treff daglig har morosiden blitt en industri.

Nå finnes for eksempel også Fail blog , med bilder av dagligdagse hendelser som feiler, There, I fixed it , med håpløs problemløsning, og Comixed , bildeserier som formidler et morsomt poeng. Disse sidene er en del av samme selskap, og baserer seg på samme forretningsmodell: Innhold laget av leserne selv.

Norden har kommet lengst

Cheezburger -grunnlegger Scott Porad reflekterer i et innlegg på nettsiden Journalism 2.0 rundt det han mener er en grunnleggende endring for nettsider som hans egen. Gjennom publikums stadig sterkere bidrag til den offentlige diskurs, er arbeidet i dag flyttet fra det han kaller «sourcing» til «filtering», fra kildesøk til filtrering. Dette mener han kan overføres direkte til dagens nettjournalistikk.

Illustrasjon: Lisa Solem Sæter, Under DuskenEn stadig sterkere informasjonsflyt i dag fører til at kildene kommer til deg, påstår Porad. Dermed tar filtrering og sikring av kilder og utsagn over for den tradisjonelle oppsøkingen av kilder. Dette kjenner VG Nett-redaktør Espen Egil Hansen seg igjen i.

– Jeg er til dels enig. Journalistene er et filter, i form av at man velger hva som skal formidles, sier Hansen.

Han mener den store endringen ligger i kommunikasjonsflyten mellom journalist og publikum.

– Nå kommuniserer mediene med folk. Før var det kun enveiskommunikasjon, hvor avisene definerte hva folk skulle lese. Det er det ikke nå lenger. Her henger amerikanske nettaviser langt etter, mens nordiske nettaviser er i front i verden.

Publikummets inntreden

Journalistikken er i kontinuerlig utvikling, påpeker litteraturviter og innleggsforfatter Vilde Schanke Sundet i en artikkel i Dagens Næringsliv 20. oktober. Hun peker på hvordan journalistene stadig må omstille seg, på 20-tallet med radioens entré, på 50-tallet med tv-ens inntreden, på 90-tallet da internett kom.

Nå er det sosiale medier og det brukergenererte innholdet som omdefinerer journalistenes rolle, ifølge Sundet. Internett som et tilnærmet ubegrenset lerret gjør publisering lettere og senker terskelen for innhold.

– Publikum trer inn i mediene i større og større grad, i motsetning til tidligere da publikums bidrag til mediene var beskjedent, forklarer Sundet.

Hun mener dette er noe journalistene må forholde seg til.

– Det er viktigere enn tidligere at man filtrerer og sikrer kildene sine. Alle har lov til å si sin mening, som på Twitter hvor man ofte videreformidler uten å kvalitetssikre. Men man må ha like strenge kriterier på nett som ellers, sier Sundet.

Sundet påpeker at nettjournalistikken er forholdsvis ung, og at utviklingen derfor er uforutsigbar. Hun er likevel klar på at journalister i dag trenger en ny type kompetanse.

– I dag stilles store krav til journalister. De skal beherske flere plattformer, være flermediale. Men det er naivt å tro at alle skal være like gode på alt, nettopp fordi ulike medier krever ulik spisskompetanse. Et bredt kildenettverk på Twitter kan være viktig for en nettjournalist, men mindre viktig for en journalist i en papiravis, hevder hun.

– Konservativ sjanger

Høgskolelektor Magne Lindholm ved Høgskolen i Oslo tror man kan vente seg endringer i journalistenes arbeidsmåter framover.

– Men det vil ta tid. Journalistikken er en konservativ sjanger, noen ganger slående konservativ. Man holder godt på gamle idealer, sier Lindholm.

Lindholm trekker likevel fram VG Nett som en nettside som har omfavnet en ny tenkemåte. Han betegner den først og fremst som en sosial side, hvor nyheter kommer i tillegg.

– Nettavisene produserer for det meste gratis innhold og har dermed en annen verdikjede enn papiravisene. De har et annet forhold til publikum, siden forretningsmodellen er basert på å selge publikum til annonsører. Men det finnes selvsagt seriøs journalistikk i dette systemet også.

– Vesentlig bedre journalistikk

VG Nett-redaktør Hansen tror endringene gjennom teknologisk utvikling – Twitter, Facebook, blogger og lignende – er til det bedre.

– Det går fortere, det er flere kilder og en noe annerledes metodikk. Gode journalister klarer å utnytte dette og gjøre det til sin fordel.

Resultat er ifølge Hansen vesentlig bedre journalistikk.

– Det er flere kilder der ute, lettere å sjekke fakta og det er enklere å komme i direkte kontakt med primærkilden. Muligheten for kvalitetsjournalistikk er større.

Sammenhengen mellom VG Nett og I can has cheezburger ligger i filtreringen. Cheezburger -grunnlegger Porad mener at grunnen til at bedrifter investerer i filtrering er fordi bedre innhold skaper vekst. Kvalitetsinnhold gir positiv omtale som igjen fører til mer trafikk og flere brukere.

– Og flere brukere fører til mer input som igjen gir bedre innhold, sier Scott Porad, mannen bak nettsiden I can has cheezburger .