I min tid
Ting var faktisk annerledes før.
Det er lenge siden Arne Espelund rullet og tullet og datt på Studentersamfundet. Formannen for Studentersamfundet i 1953 står igjen rakrygget foran en forsamling. En forsamling som på mange måter er den samme som for 60 år siden. Det er nemlig G-helg (Gamlekaras helg) under UKA og veteranene har trukket tilbake til det runde røde for å høre kåseriet «Minner fra 50-tallet».
Selv om sangene fra UKErevyen «Akk-a-mei» er fra 1951, er minnet friskt og sangstemmen klar. Den yngre generasjon i rommet er imponert over at sangene fremdeles sitter som et skudd. Og fremføringen er ikke avtalt på forhånd. Blant kaffeosen, kakene og det grående håret, stiger det denne formiddagen i Samfundets bibliotek ganske klart frem; ting var virkelig annerledes før.
– Revyene var anderledes vet du. De spilte ikke på sex og sånn som er moderne i dag, forteller Espelund.
Forsamlingen nikker tilfreds idet den en gang nyutdannede bergingeniøren hopper opp.
– Alle her husker vel denne? roper Espelund.
Det er «Alle søte Trondhjemspiger» fra UKErevyen Cassa-Rossa. Året var 1929.
Ku og ski i Storsalen
– Mange unge i dag tror at de er så mye morsommere enn det vi var. Men vi fant på minst like mye sprell, om ikke mer, sier en fornøyd Espelund.
– Men så var det jo ingen som hadde tenkt på at det er vanskelig for kyr å gå i trapper, så vi hadde litt problemer med å få den ned fra scenen da, forteller Espelund.
Latteren runger blant de fremmøtte, som forøvrig sitter trangt denne lørdagsformiddagen. Og med ett føles det som om vi er med på et styremøte en gang høsten 1953. Gamlekara er ikke så gamle lenger, de er unge, fulle av liv, single og klare for fest. Foran dem står formannen og proklamerer at en fest ingen har sett maken til ville vært en god idé.
En fest folk sent glemte
Den gamle formannen forteller også om hvordan festmøtene på lørdagene var husets hjerte i tidligere tider. Og det er nettopp i forbindelse med disse at nok de fleste av hans medstudenter husker ham, selv om han gjerne vil huskes for andre ting også.
– Jeg er blitt forbundet med det som kaltes «Rallarfesten», et festmøte der antrekket skulle være «slusk og taterjente».
Foredragsholderen ble akkompagnert av Espelund som blant annet tente opp en pakke med krutt, mens folk omkring i salen skar kjøtt fra Fenalår, knuste glass og kokte kaffe på primus.
– Men da jeg fikk høre at foredragsholderen gikk på ski i Storsalen begynte jeg å ane at dette kunne bli litt av en fest, forteller den gamle lederen.
Og det ble det også. Festen ble sent glemt, og siden den gang har det vært vakthold på Huset på lørdagskveldene.
