I særklasse
Tommy Tokyo – Octopusdrunk and Arms to Prove It – Osito Records
Tommy Tokyos Octopusdrunk and Arms to Prove It begynner med en appell til lytteren. «Listen good» sier Tommy Tokyo, med rette. Hvis man ikke følger godt med risikerer man å gå glipp av tekstlinjer som «Today is a marvellous day for burning museums. Break every finger of every playwright in this land».
Octopusdrunk and Arms to Prove It er proppfull av musikalske referanser, eller intertekstualitet for å bruke en terminologi som sjelden kan forsvares brukt på populærmusikk. Tommy Tokyos debut er derimot så ekperimentell, at man blir inspirert til å rive seg løs fra den sedvanlige sjargongen. På «Pale as ebony!?!?!» er vokalen lagt tett opp mot post-Pink Floyd Roger Waters rent sangteknisk, mens tekstlinja «Nothing was delivered», er vanskelig å ikke oppfatte som en referanse til Bob Dylan and The Bands The Basement Tapes.
Bob Dylan-referansene stopper ikke der. På «Holy Ghost and Holy Grail» hevder Tokyo at «The cloak and dagger dangle» en påstand som var like semantisk uforståelig, men poetisk velklingende da Bob Dylan fremmet den i låta «Love minus zero/no limit» på albumet Bringing it all back home i 1965. Nærmere en forklaring på denne brøken av en låt har vi aldri vært.
Octopusdrunk and Arms to Prove It er eklektisk i positiv forstand. Selv om de tekstlige referansene i «Holy Ghost and Holy Grail» peker i retning av tidlig Bob Dylan, peker det musikalske i en helt annen retning, og inn i et annet tiår. For å mynte en term, som man jo liker å gjøre, vil jeg si at «Holy Ghost and Holy Grail» musikalsk sett er hunkydoryansk. Tommy Tokyos sofistikerte låtskriverkunst gjør at en sammenlikning med den tynne hvite greven ikke er upassende.
Når en slik enestående sjanse til å bli utfordret av ny norsk popmusikk byr seg, er det uforsvarlig å ikke gripe den.
