Inside Llewyn Davis
Om du noen gang har ønsket å leve i en Dylan-låt, er dette filmen for deg.
Alle har hørt om Cohen-brødrene. Faktisk er de så kjente at man kan kjenne navnene deres før man har sett noen av filmene deres. Jeg skal ydmykt innrømme at jeg hører til denne kategorien. Mitt første møte med Cohen-brødrene var altså Inside Llewyn Davis, noe jeg tror var et bra valg.
Vi møter en ung folkemusiker ved navn Llewyn Davis, og følger han gjennom en uke der han vandrer hjemløs mellom sofaene til diverse venner og bekjente. Han spiller konserter på steder han har spilt mange ganger før, og møter managere som ikke vil ansette ham. Om du synes dette høres ut som en nitrist affære, har du helt rett. Dette er folkemusikkens verden, og den er sørgelig.
Dette er likevel ikke grim realisme. På samme måte som det sies O brother, where art thou skapte bildet av country og bluegrass, får vi presentert hvordan verdenen bak folkemusikken ser ut. Bruno Delbonell er med rette nominert til Oscar for cinematografien, godt hjulpet av Jess Gonchor med production design. Med en fantastisk estetikk løfter de stemningen fra tung dysterhet, til slik dagdrømmene til Bob Dylan antakeligvis ser ut.
Oscar Isaac leder ann som tittelkarakteren, fulgt av Carey Muligan som den aggressive Jean, og Justin Timberlake som den naive Jim. Alle tre gir solide roller, men Cohen-brødrene har passer på at ingen av dem er så interessante at de overskygger den virkelige stjernen, nemlig musikken. Karakterene som ellers vises som bitre og lukkede, får i musikknumrene vist en sårbarhet man sjelden får oppleve på film. Dette gjør Inside Llewyn Davis til en av de sanneste musikalene jeg noen gang har sett. I stedet for å bruke sanger med tekster som passer «overraskende godt» til hva de føler der og da, lar Inside Llewyn Davis oss se hva det betyr å være et menneske som skaper musikk, og hvordan musikken kan uttrykke alt det man ikke kan si.
Da jeg satt i kinosalen slo det meg at jeg alltid har savnet denne filmen, jeg har bare ikke innsett det. Om du noen gang har ønsket å være inne i en Dylan-låt i to timer, så føler du det nok sånn du også.
