Interaktiv forestilling

Undertone – Avant Garden – 19. mars

Undertone av den franske scenekunstneren Sidney Leoni fokuserer på publikums sanseevner. Forestillingen foregår i et bekmørkt rom der det ikke er nok å bruke bare øyner og ører, men der også de andre sansene må benyttes. Dette er ikke en vanlig forestilling der en kan være en vanlig publikummer. Publikum befinner seg i en situasjon der de må finne andre måter å se enn ved hjelp av øynene. Ulike lukter, lyder, berøringer, følelser, temperaturendringer og skygger stimulerer og skjerper sanseorganene til det ytterste. Forestillingen er ikke på en scene foran publikum, men overalt rundt dem.

Vi er et lite publikum på i underkant av ti stykker som blir ledet inn i mørket. Jeg møter en vegg av mennesker og befinner meg med et midt i blant dem. Jeg ser ingenting, bare føler, hører og lukter menneskemengden rundt meg. De gynger fram og tilbake som mennesker på en overfylt buss. Plutselig griper en hånd fatt i meg, fører meg ut av mengden og forlater meg på egenhånd. Sansene og fantasien blir utfordret av ulike dufter, vind, lyder, berøringer og flyktige lysblaff. Bevisstheten vekkes til live og fylles med bilder og følelser hentet fra tidligere erfaringer. I løpet av forestillingen sitter jeg midt i en brusende elv, dykker dypt ned i et vann, vandrer gjennom en skog av mennesker, blir passert av et buldrende vogntog og står ute i tordenvær og storm.

Når et farget lys brer seg over rommet og konturene av de andre menneskene i rommet så vidt trer fram, tar jeg meg selv i å undre på hvem det egentlig er som observerer hvem. Forestillingen er basert på samhandlingen mellom publikum og utøvere. Skillet mellom dem er vagt og til tider ikke-eksisterende. Jeg ble aldri helt vis på hvem som tilhørte publikum og hvem som var skuespillere. Dette er en fascinerende opplevelse som er annerledes enn noe annet jeg har opplevd tidligere.

Undertone gir publikum mulighet til å oppleve andre menneskers fysiske tilstedeværelse. Skuespillerne krabber, hopper, åler og vandrer rundt i rommet sammen med oss. Noen av dem er glovarme, andre ikledd våte klær, mens andre igjen er utstyrt med ulike rekvisitter som av og til stryker forbi huden min. Situasjonsbildet er i konstant endring. Det gir en opplevelse av frihet, men samtidig gir det også muligheten til å kjenne på ensomheten. Når jeg føler meg som mest ensom, kommer en person i dyvåte klær og gir meg en klem. Det hjelper.

Mot slutten av forestillingen er det et dempet rødt lys i rommet. Alle observerer alle. Jeg føler på ubehaget ved å være i et rom med bare fremmede mennesker uten helt å vite hvilke spilleregler vi spiller etter. De siste minuttene virker som en evighet, men tid er ikke en brukbar størrelse i løpet av den timen forestillingen varer. Våt, kald og sulten på mer forlater jeg rommet. Dette er første, men absolutt ikke siste gang jeg besøker Avant Garden.

Undertone er en forestilling helt utenom det vanlige der den gir publikum muligheten til å være med på å drive forestillingen framover sammen med skuespillerne.