Internt og intimt

Peer! av Knut Nærum er en tolkning av Henrik Ibsens stykke Peer Gynt, og er SITs store satsning i år, produsert av Tonje Syversen og regissert av Nicole Siri Ingemann og Nora Grimelund Vigeland. Stykket handler om unge Peer som går rundt og roter til alt. Handlingen er satt tilbake i tid, men det har likevel elementer som viser at stykket er modernisert. Som for eksempel da trollkvinnen drar fram smarttelefonen for å bevise at Peer er faren til barnet hennes.

I hovedrollene er det Rune Sagvolden som Peer og Therese Gjelsten som Solveig. Samspillet mellom disse fungerer fint, de framstår som et bra par. Gjelsten var overbevisende som den uhøytidelig tøffe og ekte Solveig, og Sagvolden framstiller Peer som en usjarmerende, kortenkt og selvsentrert person. En karakter man ikke føler sympati med, men heier på likevel. I denne oppsetningen er Peer litt annerledes enn i andre oppsetninger jeg har sett. Her er han ingen typisk «fjott», men heller en veltrent, kjekk og usympatisk type.

Scenografien er praktisk og enkel, men dette er planlagt og en del av sjarmen. For eksempel hilste en av scenearbeiderne, som vanligvis skal være så lite synlig som mulig, finne på å hilse til publikum. Skuespillerne gjør flere ganger et poeng av å endre scenen. Kostymene står til scenografien, og tar ikke for mye oppmerksomhet. Alt står til stykket, som i sin helhet skal være enkelt, lettfattelig og ikke like åpent for tolkning som Ibsens Peer Gynt. Bandet holder seg ganske i bakgrunnen, men musikken fungerer for det meste fint. Spesielt imponert er jeg over teaterets egenkomponerte stykker, skrevet av Eirik Fagerslett.

Forestillingen bærer preg av at dette virkelig er Samfundets interne teater, da hele publikum på premierene tok vitsen da en av skuespillerne sa «Heeeelmaks..» til skuespiller Ola Mæhlen, som tidligere har spilt Egon i Olsenbanden Junior. Hele salen er på forestillingens side, og det er tydelig at de fleste føler en tilhørighet til teateret. Det var mye latter, god stemning og applaus blant publikum, selv lo jeg høyt flere ganger. Stykket fikk lang stående applaus på slutten.

Den største applausen underveis i forestillingen er da trollkvinnen spilt av Ola Mæhlen synger om Peer og at han syns hun har hale. Flere av skuespillerne har komikertalent, trollkongen spilt av Erling Elias Ekelund er spesielt morsom, og scenen da Peer møter døden er også komisk. Det mangler ikke på humor i oppsetningen, men jeg savner litt dybde og seriøsitet. De kunne for eksempel gjort Åses død litt mer dramatisk, eller gitt hovedrollen Peer et par ekstra lag. Selv om det er et poeng at Nærums tolkning av Ibsens stykke skal være lettfattelig og barnevennlig, burde produsentene passe på at det er noe igjen når alt det dype og kloke er borte.