Je suis impressionné!
Je Suis Animals imponerende, forunderlige sjangermiks og blokkfløytetrudelutter gjorde Knaus til et herlig sted i går kveld.
Det var et lite, men privilegert publikum som fikk oppleve Je Suis Animals magi på Knaus tirsdag kveld. Men selv om det var slunkent i salen, viste musikantene en spilleglede som kunne fortrylle. Bak det dyriske navnet skjulte det seg nemlig fem søte mennesker som spilte en ytterst forunderlig miks av psykedelisk rock og sprudlende indie-pop. En blanding publikum så ut til å like, og som fikk undertegnede i et usedvanlig godt humør.
Her var det plass til både melodiøse og dempede vokalpartier samt energiske instrumentalpartier som fikk det til å rykke i opptil flere danseføtter. Den spesielt fengende «Mystery of Marie Roget» lokket også stemmebåndene til å nynne med.
Altfor kort
Morsomme melodier, behagelig vokal og et lydbilde ispedd både vrengt gitar og blokkfløytetrudelutter gjorde Je suis animals univers til et herlig sted å befinne seg i. Men på et trylleslag var det hele forbi og bandet var forduftet. Det eneste som trakk konserten ned var at den varte så altfor kort. Tilbake stod jeg med en sprudlende følelse som jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre med. Det endte med at jeg smilte fra øre til øre hele veien hjem.
