
Kjenner du ditt kjønn?
Studentene bak seminaret Gender now?! vil få opp øynene dine.
– Utgangspunktet er at Gender now?! skal ta for seg det som skjer innenfor kjønnsfeltet i dag.
Presseansvarlig og kunststudent Katarina Marthinsen forteller at Gender now?! bygger på Feminism now?! , som har blitt avholdt på Kunstakademiet i Trondehim (KiT) hvert år siden 2007. Festivalen tar form som et seminar, med innledere og debatt, og en avsluttende kunstutstilling. Den endret navn i fjor, da arrangørene ønsket gå fra kvinnenes og feminismens stilling i samtidskunsten, til å ha et mer generelt fokus på kjønn og estetikk.
– Selv om feminisme ikke bare er for kvinner kan det ofte tolkes slik, og med navneendringen ønsket vi å indikere at vi ikke utelukker menn på noen måte, sier Marthinsen.
Former interesser
Marthinsen har vært med på å arrangere festivalen de tre siste årene. I år medvirker hun for første gang også som utstiller. Hun forteller at hennes tilnærming til prosjektet har handlet mer om roller enn om kjønn.
– For meg handler ikke kjønn om å være enten maskulin eller feminin. Alle har maskuline og feminine sider, sier hun.
Hun trekker fram den nylig lanserte jentelegoen som et eksempel på hvordan omverden påtvinger oss en unaturlig, sosial kjønnsrolle.
– Lego for jenter ble lansert som en motsetning til «citylego». Her skulle det være mulig å leke med små dyr og bygge arbeidsplasser innenfor tradisjonelle kvinneyrker, slik som sykepleier og sekretær. Dette viser hvordan man feiler helt fra begynnelsen av. Man kategoriserer verden inn i mann og kvinne, og utelukker visse interesser utfra kjønn, sier Marthinsen.
Det sosiale kjønnet
Marthinsen poengterer at det er tankene rundt det sosiale kjønnet, genus, og ikke det seksuelle eller biologiske kjønnet de ønsker å utfordre gjennom Gender now?! . Det sosiale kjønnet defineres, i motsetning til det biologiske, gjennom våre handlinger. Det er ikke noe man blir født med, men er dynamisk og foranderlig.
– Normen er at det sosiale kjønnet er avhengig av ditt biologiske kjønn. Dette begrenser oss. Alle dine feminine og maskuline sider er deg, og man burde kunne utøve disse fritt i den sosiale hverdagen, uten å være bundet av tradisjonelle roller, sier hun.
Marthinsen vil at det skal være mulig å bryte ut av fastlagte kjønnsstereotypier, og gå vekk fra forventninger og normer om kategorier tilhørende vårt kjønn. Hun mener at de tradisjonelle kjønnsrollene blant annet manifisterer seg i klasserommet.
– Flere av foredragsholderne vi har invitert er lærere. Det blir spennende å høre hva de mener om dette, sier hun.
Mannsmangel
Hermann Grøndahl er den eneste mannen blant de 18 kunstnerne som stiller ut. Han har problemer med å forstå hvorfor ikke flere menn synes at kjønn er et tema det er verdt å jobbe med.
– Det viser at kjønn fortsatt er noe bare kvinner føler at angår dem, sier han.
Grøndahl forteller at også han har vært litt reservert når det kommer til det å jobbe med kjønn tidligere, men at samtaler med andre studenter og prosjekter som Gender now?! har presset ham til å gå inn på tematikken.
– Det er noe jeg har hatt lyst til å jobbe med hele tiden, men ikke visst helt hvordan jeg skulle gripe an, sier han.
Foto: Hanna-Emilie Kværner, Under DuskenPROVOSERENDE KROPPER: Kunstnerne Lene Katrine Johansen og Heidi Anett Haugen mener det er problematisk at kvinnelige kunstnere viser fram kroppen sin i verker som er ment å tematisere objektivfiseringen av kvinnekroppen.Kollega Lena Katrine Johansen tror grunnen til at det er få mannlige kunstnere på Gender now?! er at mannsrollen tradisjonelt har blitt betraktet som normen. Menn har dermed ikke trengt å forholde seg til kjønnsproblematikken.
– Ta eksempelet med jentelegoen igjen. Den er en sidegren til det vanlige, nemlig guttelegoen. Når man vokser opp med dette, former det hvordan man ser seg selv. Kjønn blir ikke et universielt spørsmål, men en kvinnesak.
Ikke mer kropp
Johansen er en del av duoen Heidi Anett/Lene-Katrine som også skal stille ut under festivalen. Ideen til prosjektet deres kom etter at de hadde sett bidragene til de andre kunstnerne.
– Mange av de kvinnelige kunstnerne viser fram kroppen sin i verkene sine. Det problematiske er at de står i fare for å reprodusere kvinnen som objekt. Selv om hensikten deres er å stille spørsmål ved kvinnen som objekt, viser de henne nok en gang som en naken kropp.
Som en kontrast til bildet av den nakne kroppen ønsker duoen å vise fram kunstnernavnene sine. Verket består av signaturene deres malt stort utover en hel vegg.
– I malertradisjonen er en signatur veldig verdifull. Vi vil vise at kroppen er tilstede i form av handlingen, men selv er usynlig, sier Johansen.
Fortsatt komplisert
Både kunstverkene og debattene under Gender Now?! demonstrerer hvordan diskusjonen om kjønn fortsatt er en komplisert synergi av biologi, politikk og personlige erfaringer. Johansen forteller at det også har vært en utviklende prosess for de som har medvirket i Gender now?! .
– Det har vært en spennende dialog, som jeg føler jeg har fått mye ut av, sier hun.
Hun forklarer tilfreds hvordan duonavnet ser ut som en tittel på avstand, men at du kan se skjevhetene og det menneskelige når du går nærmere.
– Det får fram flere nyanser. Jeg synes det er fint, sier hun.
Både hun og kunstnerpartneren Heidi-Anett Haugen ser fram til neste års festival, og sier at de absolutt vil delta igjen.
– Jeg synes det er veldig interessant når kunstnere tar tak i kjønn som tema. Kjønn er noe alle må forholde seg til, og kunsten spiller en viktig rolle for å løfte det opp på dagsordenen, sier Haugen.