Kjenner seg ikke igjen i Pride

Lørdag 16. september gikk Pride-paraden av stabelen med rekordhøy deltagelse. En av dem som deltok var Knut Røe (21).

– Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gå, men fant ut at jeg måtte gjøre det fordi man kan jo ikke ha en mening om noe man selv ikke har opplevd. Jeg har aldri vært en stor fan av Pride, sier Røe.

Han mener at det enormt store fokuset på utkledning,farger og dans skaper et galt bilde av homofile som gruppe. I tillegg ekskluderer det homofle som ikke klarer å identifsere seg med bildet som blir skapt av dem hver Pride-parade, og som ikke ønsker å bli assosiert med denne utageringen.

– Det hjelper ikke på homosaken lenger at det springer mannfolk i tanga og transer rundt omkring og skal «representere» en så stor gruppe. Jeg kan forstå at det gjorde det før, da det var ulevelig å være homo og et stort stigma var knyttet til det.

For stort fokus på det ekstreme

Ifølge Røe skaper det også et større skille mellom «oss» og «dem» enn det trenger å være.

– Før var det nødvendig å reagere på homohatet ved å dra det helt i den andre retningen og være ganske flamboyant. Nå som det hatet og stigmaet har blitt så minimalt, fungerer Pride heller mot sin hensikt.

Han mener at også media har en del av skylda for at fokuset blir så polarisert.

– Pressen fokuserer på ekstremitetene fordi det er kjedelig å se på vanlige mennesker som går oppover gata. Da er det mye morsommere å se på de som er litt mer «fargerike». Poenget med å vise fram mangfoldet av skjeve mennesker blir borte, når det bare er om å gjøre å vise fram snåle folk. Folk står i gatene, tar bilder, og sier «se på de homsene, de er så søte».

Røe understreker at homokampen ikke er fullstendig vunnet i Norge, men mener det største fokuset i kampen for homofiles rettigheter i dag heller burde rette seg vekk fra Norge. I flere land, som Uganda og Tsjetsjenia, lever homofle under ulidelige forhold.

– Det fnnes andre land hvor homokampen ikke har kommet så langt. Det hjelper ikke de som blir torturert i tsjetsjenske fangeleirer at det springer en dragqueen opp Munkegata.

LES OGSÅ: Hipp, hipp, homo!

Vanskeligere å komme ut

Røe er selv homofil. Han kom ut for klassekameratene under konfirmasjonsundervisningen på ungdomsskolen, og raskt visste hele bygda det. Legningen hans har likevel aldri vært noe han har ofret noe særlig tankekraft på.

– Legninga mi er ikke så viktig. Den har ingenting med den jeg er å gjøre. Jeg liker politikk, jeg liker å gå på ski, og jeg er glad i bikkja mi. Det er den jeg er.

Hans egne erfaringer fra ungdomstiden er en av drivkreftene i hans engasjement mot måten Pride feires på i dag.

– Det er mange stakkars ungdommer i landet her som har vanskelig for å komme ut fordi de ser Pride. De føler ikke at det er en del av dem. At om de er homo, så er de i den kategorien. Det er jo noe som jeg selv følte på.

Må begynne i skolen

På spørsmål om hva han ville ha hatt i stedet for Pride, er han ikke helt sikker. Men han vet godt hvor han mener den viktigste kamparenaen ligger.

– Jeg sier kanskje dette som lektorstudent, men jeg mener at man må begynne i skolen. «Homo» er fremdeles det mest brukte skjellsordet i norske skolegårder, og vi kommer langt om «homo» slutter å være et skjellsord. Vi må starte å se på hva lærerne kan gjøre, og på hva skolens øvrige ansatte kan gjøre.

Røe spesifserer at det ikke er en kamp som er over med et knips. Det er noe man må begynne med i rota.

– Vi må fnne andre måter å kjempe denne kampen på. For sånn vi gjør det nå, kjemper vi en kamp som er vunnet.

Mer enn bare tanga

Leder Sverre Ohlgren for Trondheim Pride, mener at Røes utsagn kommenterer for snevert på det paraden er i dag.

– Det er en forsvinnende liten andel i paradene hvor folk stiller i tanga og andre kostymer. At media dessverre fokuserer på dette, har vi tatt opp med dem flere ganger, da vi har ment at de må fokusere mer på mangfoldet.

Ohlgren mener videre at paraden ikke bare er representert av mennesker i utagerende kostymer, men et mangfold.

– Ved å kun fokusere på denne lille andelen av paraden, vil man heller ikke se helheten i det vi står for. Dersom det eneste man biter seg merke i er en dragqueen, går man glipp av alle de 7999 andre personene som deltar i paraden.