Kjører Albert Åberg i grøfta
– Dette skulle være en roman. Og siden romaner gjerne skal være litt deprimerende dør faren til Albert Åberg på første side, innleder Harstad presentasjonen av sin siste bok Hässelby.
Foto: Sveinung Sundfør Sivertsen, Under DuskenBoka kom ut i fjor høst. Den handler om Albert Åberg. Albert har blitt 42 år gammel og bor fremdeles hjemme hos faren. Pappa dør på side én, men begravelsen kommer først 204 sider senere. I løpet av denne tida går verden under. Ikke fordi Albert egentlig brydde seg om farens død. Det er enda grusommere og mer dramatiske ting som skjer i denne boka.
– Jeg hadde et behov for å ta noe jeg var veldig glad i og kjøre det skikkelig i grøfta, sier Harstad før han nynner kjenningsmelodien til TV-serien og minner alle som var barn på 80- og 90-tallet om en svunnen tid.
Personlig og uforbredt
– Er det noen i salen som bor på Moholt? Ja, ikke sant. Til dere vil jeg si: det blir bedre. Dere kommer dere vekk derifra.
Johan Harstad blir fort personlig. Han har glemt notatblokka si hjemme. Der stod det hva han burde prate om. Nå går han litt i surr, men vekker stadig latter.
Han leser høyt fra to av sine fire bøker. Forteller om hvordan han strøk på grunnfagseksamen i litteraturhistorie flere ganger, hvordan han fant inspirasjon til bok nummer to, hvordan han som 19-åring fikk manus refusert og ikke kunne forstå ingen så hans store talent.
Med sans for det særegne
Enten på tross eller på grunn av flåsete fyllehistorier og presentasjoner av studentlivet på Moholt klarer Harstad å sjarmere. Han holder på publikums oppmerksomhet i 90 lange minutter.
Partiene han leser høyt vitner om en forfatter med sans for sære detaljer, estetikken i fine formuleringer og absurde morsomheter. Med den varme stemmen og de særegne teksteksemplene vil det ikke forundre meg om Johan Harstad lurt en publikummer eller to til å kjøpe den nye romanen på vei ut av lokalet.